Forskjellige raser/typer jøder beskrives i litteraturen, her nevnt de sefardiske og de askenasiske jødene. Førstnevnte beskrives som jøder på den iberiske halvøy med opprinnelse fra landene rundt Middelhavet, mens de askenasiske jødene, også kalt aschkenaziske (på norsk: askenasi) jøder, hadde tilhold i Tyskland under Middelalderen, hvorav det hebraiske navnet på området er Ashkenaz. Askenasijødene utgjør ca. 80 % av den jødiske befolkningen, og er fullstendig dominerende i politiske maktposisjoner, noe følgende liste vil bekrefte for Israels vedkommende:
Askenasiene er like dominerende når det gjelder andelen Nobelprisvinnere, og dette gjenspeiler også den totale andelen kjente vitenskapere. En minst like dominerende rolle spilte de som pådrivere for politisk utvikling innen den såkalte arbeiderrevolusjonen/kommunismen, og her anbefaler jeg studier av arbeiderbevegelsen i Norge sett opp mot revolusjonen i Russland i 1917, og finansieringen av begge disse fra mektige bankoligarker med opprinnelse i Storbritannia, Frankrike og USA. Storkapitalen var en meget viktig brikke i denne forbindelse, og mange av de mektigste bankfamiliene var og er askenasier, eller de representerte dem. (“Dem” er stort sett Rochschild-dynastiet.)
Lite får norske kommunister til å svette mer og gå i full kognitiv vranglås enn den tette forbindelsen mellom storkapitalen og den russiske revolusjonen i 1917:
Cartoon by Robert Minor in St. Louis Post-Dispatch (1911).
Karl Marx surrounded by an appreciative audience of wall
street financiers: John D. Rockerfeller, J. P. Morgan,
John D. Ryan of National City Bank, and Morgan Partner
George W Perkins. Immediately behind Karl Marx is
Teddy Rosevelt, Leader of the Progressive Party. Intro
Wall Street and the Bolshevik Revolution, Arlington
House Publishing 1974.
Karl Marx var av Mordechai-slekt, og Mordechai-slekten var askenasi-khazarer, eller “jøder”.
Ekstremt mektige og dyktige mennesker som styrer store deler av hverdagslivet til verdens befolkning
Dette er et så viktig poeng at jeg ikke kan få understreket det nok ganger. Askenasiene er svært mektige og innflytelsesrike innenfor politikk, lobbyisme, bank- og finansvirksomheter, industri, media, film- og forlagsbransjen, og ikke å forglemme vitenskapen.
Så mektige mennesker må også finne seg i kritikk
Saklig kritikk mot personer i maktposisjoner tror jeg alle aksepterer som både legitimt og nødvendig i den delen av verden der folk flest ønsker seg demokrati og ytringsfrihet.
Det har imidlertid oppstått et problem angående den reelle muligheter for kritikk. I eksploderende grad har askenasiene selv hugget til med antisemitt-øksa. Det har blitt brukt og misbrukt på samme måte som beskyldninger om konspirasjonsteorier hver eneste gang noen har kommet faretruende nær å tråkke dem på tærne. Slik hersketeknikk har spredd seg som en pest, og nå kan man snart ikke kritisere autoriteter i det hele tatt uten å få slike beskyldninger kastet mot seg, stadig oftere krydret med beskyldninger om hatmeldinger og høyreekstremisme.
Hva eksploderte i omfang samtidig med arbeiderrevolusjonene, og er egentlig askenasiene semitter?
Svarene på de to spørsmålene er sionismen, og nei, askanasiene er ikke semitter, de er khazarer uten historisk blodsbånd til Abraham eller Palestina/Midtøsten. Disse halvfete typene som utheving av sionismen og askenasiene skyldes at de to går hånd i hånd inn i hele vår politiske hverdag de siste 100 årene, til dels med de mest dramatiske konsekvenser verden noen gang har sett. Det er vel kun et meteorittnedslag, bakteriologisk- og biologisk krigføring, atomvåpen, eller en supervulkan som på mer negativ måte vil kunne påvirke den lille planeten vi alle lever på.
Ikke bare var sionismens blomstringsperiode parallell med de politiske omveltningene i deler av Europa på slutten av det nittende århundre og begynnelsen av det tjuende århundre, den var en kraftig motivasjon for de revolusjonære askenasiene i Russland og andre deler av Europa i forbindelse med revolusjonen i Russland i 1917. Dette gjenspeiles i navnene på de forskjellige revolusjonære fraksjonene blant askenasibefolkningen i Russland, og årsaken til denne euforiske begeistringen over sionismen beskrives av Aleksandr Solzjenitsyn i boka Two Hundred Years Together å være at kunnskapen om den britiske utenriksminister Arthur James Balfour lovnad til lord Rothschild i 1917 om et eget landområde for askenasiene i Palestina, det som senere har blitt staten Israel.
Denne lovnaden til en av representantene for sionistene har i ettertid blitt kalt Balfour Declaration, og denne må alle forstå for å kunne danne seg noen som helst vettug mening om det som skjedde både før og etter opprettelsen av Federal Reserve System, starten av 1. verdenskrig og den russiske revolusjonen. Finnes en grunn til å gråte blod over noe som har skjedd i vårt lands samfunnsdebatt, så er det den apatiske redselen for reell kunnskap som bryter med barne- ungdoms- og utdanningslæren til Kari og Ola, svært godt krydret av en hysterisk og indoktrinert redsel for å bli kalt antisemitt eller konspirasjonsteoretiker.
Balfour-deklarasjonen – askenasiene ble gitt fullmakt til å bygge en nasjon på stjålet land ved hjelp av krig og svik
Tyskland tilbød fred i 1916, til stor panikk for de sionistiske oligarkene. Ikke bare tilbød de fred, de tilbød en avtale om å avstå alle okkuperte områder slik at status quo skulle gjenopprettes slik det var før 1. verdenskrig brøt ut.
Sionistiske oligarker ville ikke høre snakk om noen fred. Det var ikke derfor de startet 1. verdenskrig. Så for å slå to fluer i en smekk, tjene uhyggelig mye penger på å holde krigsindustrien i gang, samt klare gjennomføre selve hovedplanen om å stjele store landområder i Palestina, sørget de for å forsikre den Britiske regjeringen m.fl at de ikke måtte godta fredstilbudet. De kunne nemlig knuse Tyskland. De garanterte at de ville få USA med i krigen på alliert side under forutsetning av at den britiske regjeringen garanterte sionistene de palestinske landområdene. Det gjorde den britiske regjeringen, ført i pennen av utenriksminister Arthur Balfour, mottakeren var Lord Walter Rothschild, den andre baron Rothchild v/sionistene:
Nordmenn skal ikke lære hvem denne lord Rothschild var og hva han sto for. Den norske Wikipedia-siden om ham nevner verken sionismen eller Balfour-erklæringen. Det er hårreisende, og kan sammenlignes med å skrive om Roald Amundsen uten å nevne Sydpolen. Det sier nok mest om nordmenn, for den engelskspråklige versjonen av Wikipedia omtaler både sionismen og Balfour-erklæringen grundig.
Konvertitten Benjamin H. Freedman
Benjamin H. Freedman forteller om mye av dette i denne korte snutten:
Hvor mange titalls millioner mennesker tror dere disse psykopatene tok livet av ved å forlenge 1. verdenskrig med to år? Midt oppe i det hele klarte de å starte revolusjon i Russland, en revolusjon som skulle koste flere mennesker livet enn 2. verdenskrig gjorde. Så satt de i gang økonomiske depresjoner, 2. verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen osv, det hele avløst av en endeløs rekke væpnede konfliker i Midtøsten.
Disse grusomme handlingene har stort sett blitt blindt og lydig støttet av norske politikere de siste 100 årene. Jeg oppfordrer på det sterkeste alle å sette seg inn i årsaken til dette. Dere vil få sjokk, men det får dere tåle. At alt dere har lært er stikk motsatt av sannheten er ingen gyldig grunn til å ikke søke fakta.
Husk også at dette til syvende og sist ikke er mennesker som har noen som helst etnisk historie i tilknytning til landområdene i Palestina. Opprettelsen av staten Israel var en forbrytelse mot menneskeheten, og det startet tiår med ren terror og apartheid-politikk mot semittene som allerede bodde der. I all hovedsak muslimer, og kristne, men også noen få som anså seg som tilhengere av den jødiske troen.
Vi snakker om de største forbryterne verden noen gang har sett. Hvorfor støtter norske politikere disse psykopatene? Og nei, jeg snakker ikke om khazar-hvermannsen, jeg snakker om oligarkene som bygget opp sionismen, og klarte å gjennomføre genistreken å få plassert sine egne i viktige posisjoner i hele det vestlige samfunnet.
Det finnes ingen jøder, de er en oppfinnelse. Et eventyr. En illusjon. De er heller ikke semitter, de er khazarer, og kaller seg selv askenasier.
Da dagens askenasiske jøder ble til en gjeng sionister/bankoligarker/historieforfalskere av halvmongolsk avstamming, også kalt khazarer
Historikere har i århundrer pekt på at flommen av europeiske jøder kom østfra etter Romerrikets fall, og at disse jødene var «jøder», nærmere bestemt khazarer fra Svartehavsområdet/Ukraina/Tyrkia som av bekvemmelighetshensyn hadde konvertert til judaismen. Dette steppefolket dannet således grunnlaget for det vi i dag kjenner som askenasi-jøder. Askenasi-jødene er selv svært opptatt av at de er nettopp askenasier, og slår man opp på oppslagsverk, finner man at alle nobelprisvinnere, statsministre, utenriksministre etc. etc. er askenasi-jøder. De sefardiske jødene som i dag bor i Israel uttrykker selv at de lever under apharteid-forhold, altså at de blir undertrykket, og dette er noe de deler med andre minoriteter i dagens Israel.
Dette betyr at dagens jøder i Europa i det store og hele ikke er semitter, og således ikke kan påberope seg noen rett til å beskylde berettiget kritikk av dem å komme fra anti-semitter. De egentlige antisemittene er i dag askenasi-jødene selv.
Den israelske genforskeren Eran Elhaik, Ph.D: Dagens sionister og askenasi-jøder er khazarer, ikke semitter
Khazarenes opprinnelsesområde:
Ikke bare viser genforskningen at dette er korrekt, men som nevnt også historieforskningen. Blant den forskningen finnes en ny publikasjon skrevet av en israelsk historiker, og han sier at dagens jøder er oppfunnet. Dette kommer jeg tilbake til.
Eran Elhaik, Ph.D
Genetic Epidemiology, Population Genetics, and Molecular Evolution
TheMissing Link of Jewish European Ancestry: Contrasting the Rhineland and the Khazarian Hypotheses
Eran Elhaik1,2,*
1Department of Mental Health, Johns Hopkins University Bloomberg School of Public Health
2McKusick-Nathans Institute of Genetic Medicine, Johns Hopkins University School of Medicine
*Corresponding author: E-mail: eelhaik@jhsph.edu.
Accepted: December 5, 2012Abstract
The question of Jewish ancestry has been the subject of controversy for over two centuries and has yet to be resolved. The “Rhineland Hypothesis” depicts Eastern European Jews as a “population isolate” that emerged from a small group of German Jews who migrated eastward and expanded rapidly. Alternatively, the “Khazarian Hypothesis” suggests that Eastern European Jew descended from the Khazars, an amalgam of Turkic clans that settled the Caucasus in the early centuries CE and converted to Judaism in the 8th century. Mesopotamian and Greco-Roman Jews continuously reinforced the Judaized Empire until the 13th century. Following the collapse of their empire, the Judeo-Khazars fled to Eastern Europe. The rise of European Jewry is therefore explained by the contribution of the Judeo-Khazars. Thus far, however, the Khazar’s contribution has been estimated only empirically, as the absence of genome-wide data from Caucasus populations precluded testing the Khazarian Hypothesis. Recent sequencing of modern Caucasus populations prompted us to revisit the Khazarian Hypothesis and compare it with the Rhineland Hypothesis. We applied a wide range of population genetic analyses to compare these two hypotheses. Our findings support the Khazarian Hypothesis and portray the European Jewish genome as a mosaic of Caucasus, European, and Semitic ancestries, thereby consolidating previous contradictory reports of Jewish ancestry. We further describe major difference among Caucasus populations explained by early presence of Judeans in the Southern and Central Caucasus. Our results have important implications on the demographic forces that shaped the genetic diversity in the Caucasus and medical studies.
Key words: Jewish genome, Khazars, Rhineland, Ashkenazi Jews, population isolate, Eastern European Jews, Central European Jews, population structure.…
Conclusions
We compared two genetic models for European Jewish ancestry depicting a mixed Khazarian–European–Middle Eastern and sole Middle Eastern origins. Contemporary populations were used as surrogates to the ancient Khazars and Judeans, and their relatedness to European Jews was compared over a comprehensive set of genetic analyses. Our findings support the Khazarian hypothesis……
Dette ble jo også påstått av den britisk-askenasiske forfatteren Arthur Koestler i 1978
I boka boka The Thirteenth Tribe: The Kazar Empire and Its Heritage, 1978, skrev askenasiforfatteren Arthur Koestler om nettopp dette med den khazarske opprinnelsen til dagens askenasier. Den prisbelønnede forfatteren ble verbalt rått og brutalt angrepet for å fortelle folk sannheten, og dessverre er han blant de som begikk selvmord, forøvrig sammen med sin kone. Derfor fikk han aldri muligheten til å oppleve den oppreisningen han fortjente.
Jødene er en oppfinnelse, og moderne gentesting dokumenterer at de er fra området nord for kaukasusfjellkjeden/khazaria
Jeg siterer følgende fra Jewish encyclopedia som en bekreftelse på hvor lenge askenasi-khazarene selv har vært klar over dette:
Embrace Judaism
In the year 669 the Ugrians or Zabirs freed themselves from the rule of the Obrians, settled between the Don and the Caucasus, and came under the dominion of the Chazars. For this reason the Ugrians, who had hitherto been called the» White» or «Independent» Ugrians, are described in the chronicles ascribed to Nestor as the «Black,» or «Dependent,» Ugrians. They were no longer governed by their own princes, but were ruled by the kings of the Chazars. In 735, when the Arab leader Mervan moved from Georgia against the Chazars, he attacked the Ugrians also. In 679 the Chazars subjugated the Bulgars and extended their sway farther west between the Don and the Dnieper, as faras the head-waters of the Donetz in the province of Lebedia (K. Grot, «Moravia i Madyary,» St. Petersburg, 1881; J. Danilevski and K. Grot, «O Puti Madyars Urala v Lebediyu,» in «Izvyestiya Imperatorskavo Russkavo Georaficheskavo Obshchestva,» xix.). It was probably about that time that the chaghan of the Chazars and his grandees, together with a large number of his heathen people, embraced the Jewish religion. According to A. Harkavy («Meassef Niddaḥim,» i.), the conversion took place in 620; according to others, in 740. King Joeph, in his letter to Ḥasdai ibn Shaprut (about 960), gives the following account of the conversion: (see Harkavy, «Soobshchenija o Chazarakh,» in «Yevreiskaya Biblioteka,» vii. 153)«Some centuries ago King Bulan reigned over the Chazars. To him God appeared in a dream and promised him might and glory. Encouraged by this dream, Bulan went by the road of Darlan to the country of Ardebil, where he gained great victories [over the Arabs]. The Byzantine emperor and the calif of the Ishmaelites sent to him envoys with presents, and sages to convert him to their respective religions. Bulan invited also wise men of Israel, and proceeded to examine them all. As each of the champions believed his religion to be the best, Bulan separately questioned the Mohammedans and the Christians as to which of the other two religions they considered the better. When both gave preference to that of the Jews, that king perceived that it must be the true religion. He therefore adopted it».
Konvertitter, ikke semitter, dermed ikke av Abrahams blod, og deres rettigheter til et landområde i Palestina har aldri eksistert
De politiske og menneskelige ringvirkningene av dette er av størst tenkelige dimensjoner. I tillegg til sin store påvirkning av resten av verdenssamfunnet, har askenasi-khazarene oppført seg som rene apartheidister i løpet av sin korte eksistens i Palestina. De skiller ikke en gang mellom sine «egne» sefardiske deler av befolkningen, og overgrepene mot de andre etnisiteter og religioner i Midtøsten bør være vel kjent for alle. Mange av disse er ekte semitter, og således er de eneste i dag som i stor skala bedriver antisemittisme. Jeg gjentar: De eneste som i dag bedriver organisert storskala antisemittisme er askenasi-khazarene, hvilket er nøyaktig de samme som ikke tåler kritikk av egne overgrep, og har latt det gå system i å beskylde kritikerne for å være antisemitter!
Folk flest har lært og blitt fortalt det stikk motsatte av virkeligheten. Dette er bare et eksempel av en noe nær utømmelig svindelkilde. Nå håper jeg noen løse brikker har begynt å falle på plass, og her kommer litt lim for å feste brikkene en gang for alle.
Fra avisen Hardanger i 1959, via en britisk forfatter, til vesentlig ferskere gen- og historieforskning
Avisen Hardanger, 7. januar 1959, og selv om forfatteren er innom et par villspor, retter jeg oppmerksomheten mot den interne kunnskapen blant jøder om askenasienes etniske opprinnelse.
Shlomo Sand om oppfinnelsen av dagens jøder
Når resten av verden nekter å ta av seg bindet for øynene og få fingrene ut av ørene, ligger framtidshåpet i at alle løgnene og all uretten blir rettet opp fra innsiden. Dette er det eneste positive jeg er i stand til å finne i all ondskapen som har styrt verden så lenge.
Da professor Shlomo Sand ved humanetisk fakultet, universitetet i Tel Aviv i 2009 skrev boka The Invention of the Jewish People, lå den på bestselgertoppen i Israel i 19 uker. Dette er nok en grunn til å ane et svakt håp om et internt oppgjør med historien.
Sand forteller at mennesker med judeisk tro, eventuell avstamming, aldri har vært drevet ut av det kjerneområdet av Midtøsten som askenasi-khazarene senere har gjort krav på. Det finnes ikke snev av historisk dokumentasjon på noen jødisk lidelseshistorie grunnet utdrivelse. De som leser boka til Sand vil lære at det er tvert i mot, og at reduksjonen i antall mennesker med judeisk religion i det som er dagens Israel, rett og slett skyldes at det ettersom år, tiår og århundrer har gått, skyldes en omvendt konvertering, der jødene har skiftet religion til kristen og islamsk tro.
Han tar også grundig opp de voldsomme overdrivelsene i den tidlige jødiske historien i Midtøsten, der det nærmest i hvert eneste væpnede slag har blitt drept mange ganger så mange jøder som det noen sinne har eksistert på jorda totalt sett. Han skriver også om khazarene, og hvordan disse konverterte til judaismen. Det hadde ikke noe som helst med noen jødisk emigrasjon å gjøre. Religionen spredde seg, ikke folket fra Palestinaområdet. Et kort sitat fra Sands bok:
Unfortunately, few of my colleagues—the teachers of history in Israel— feel it their duty to undertake the dangerous pedagogical mission of exposing conventional lies about the past. I could not have gone on living in Israel without writing this book. I don’t think books can change the world, but when the world begins to change, it searches for different books. I may be naive, but it is my hope that the present work will be one of them. Tel Aviv, 2009
Noen utvalgte sitater fra Sands bok
Preface to the English-Language Edition
This book was originally written in Hebrew. My mother tongue is actually Yiddish, but Hebrew has remained the language of my imagination, probably of my dreams and certainly of my writing. I chose to publish the book in Israel because initially my intended readers were Israelis, both those who see themselves as Jews and those who are defined as Arabs. My reason was simple enough: I live in Tel Aviv, where I teach history.When the book first appeared in early 2008, its reception was somewhat odd. The electronic media were intensely curious, and I was invited to take part in many television and radio programs. Journalists, too, turned their attention to my study, mostly in a favorable way. By contrast, representatives of the «authorized» body of historians fell on the book with academic fury, and excitable bloggers depicted me as an enemy of the people. Perhaps it was this contrast that prompted the readers to indulge me—the book stayed on the bestseller list for nineteen weeks.
…
Furthermore, the tight grip of the national myths has long been loosened. A younger generation of journalists and critics no longer echoes its parents’ collectivist ethos, and searches for the social models cultivated in London and New York. Globalization has sunk its aggressive talons into the cultural arenas even of Israel and has, in the process, undermined the legends that nurtured the «builders’ generation.» An intellectual current known as post- Zionism is now found, though marginally, in various academic institutions, and has produced unfamiliar pictures of the past. Sociologists, archaeologists, geographers, political scientists, philologists, and even filmmakers have been challenging the fundamental terms of the dominant nationalism.But this stream of information and insights has not reached the plateau on which resides a certain discipline, called «The History of the Israelite People» in Hebrew academies. These institutions have no departments of history as such, but rather departments of general history—such as the one I belong to—and separate departments of Jewish (Israelite) history. It goes without saying that my harshest critics come from the latter. Aside from rioting minor errors, they chiefly complained that I had no business discussing Jewish historiography because my area of expertise is Western Europe. Such criticism was not leveled against other general historians who tackled Jewish history, provided they did not deviate from the dominant thinking. «The Jewish people,» «the ancestral land,» «exile,» «diaspora,» «aliyah,» «Eretz Israel,» «land of redemption» and so forth are key terms in all reconstructions within Israel of the national past, and the refusal to employ them is seen as heretical.
I was aware of all this before I began writing this book. I expected my attackers to claim that I lacked a proper knowledge of Jewish history, did not understand the historical uniqueness of the Jewish people, was blind to its biblical origin, and denied its eternal unity. But it seemed to me that to spend my life at Tel Aviv University amid its vast collection of volumes and documents about Jewish history without taking time to read and tackle them would have been a betrayal of my profession.
I dette forordet til den engelske oversettelsen av boken ser vi forfatteren nevne ting vi svært enkelt vil gjenkjenne fra den generelle samfunnsdebatten. Personangrep, henvisning til andre forskere med (religiøst) korrekt virkelighetsoppfatning, og unison fordømmelse fra konsensus. Det er slett ikke uten grunn at vi finner igjen samme type ikke-argumenterende metoder for «debatt» hvor vi enn vender oss.
Admittedly, the disparity between what my research suggested about the history of the Jewish people and the way that history is commonly understood— not only within Israel but in the larger world—shocked me as much as it shocked my readers. Generally speaking, educational systems teach you to begin writing after you have finished your thinking—meaning that you should know your conclusion before you start writing (that was how I obtained my doctoral degree). But now I found myself being shaken repeatedly as I worked on the composition. The moment I began to apply the methods of Ernest Gellner, Benedict Anderson and others, who instigated a conceptual revolution in the field of national history, the materials I encountered in my research were illuminated by insights that led me in unexpected directions.
Hvor sjokkert forfatteren enn var over det han fant, bør det bemerkes at svært mange historikere i århundrer har pekt på mange av hans funn. Problemet er behandlingen disse tidligere forskerne har blitt utsatt for av svært mektige, lobbyistiske krefter. Det er disse historieforfalskende kreftene vi ser ødelegge nær sagt enhver mulighet til å finne sannheten om historien bak vårt felles opphav.
Jeg re-siterer kort:
Unfortunately, few of my colleagues—the teachers of history in Israel— feel it their duty to undertake the dangerous pedagogical mission of exposing conventional lies about the past. I could not have gone on living in Israel without writing this book. I don’t think books can change the world, but when the world begins to change, it searches for different books. I may be naive, but it is my hope that the present work will be one of them.
Dette er en knallhard beskyldning om akademisk svindel. Det bringer nok en gang tankene til alt vi har lært om de politiske aktivistene som kaller seg klimaforskere, samfunnforskere, historieforskere eller annet. Den ene vitenskapsgrenen er ikke noe bedre enn den andre. En av årsakene til problemet er kognitiv dissonans og blind autoritetstro. Hvor utrygg grunn akademikere og andre befinner seg på når det gjelder den gruppetenkingen de er en del av.
Forfatteren peker på flere årsaker til at virkeligheten blir forvrengt og tilbakeholdt for folk flest, og sitatet under peker på hvordan dette har blitt brukt i årtusener for å opprettholde maktbalansen mellom leg og lærd, eller som i sitatet, prest og dommer mot folket (bøndene):
As stated earlier, before the invention of printing, court scribes and priests did not have the means of communication to reach the masses, nor did they need them. The divine right of royalty conveyed ideological legitimacy primarily to the administrative circles and landed aristocracy, and these groups controlled the territory. It is true that the religious elite slowly began its effort to reach the generality, namely, the peasant population, but it also avoided close contact with it. Gellner gives a good description of the intellectual mechanism in agricultural societies:
“The tendency of liturgical languages to become distinct from the vernacular is very strong: it is as if literacy alone did not create enough of a barrier between cleric and layman, as if the chasm between them had to be deepened, by making the language not merely recorded in an inaccessible script, but also incomprehensible when articulated.”
Forfatteren peker på mengder av utelatelser fra forskjellige historikere opp gjennom tidene når det gjelder å sitere fra den jødiske historien. Årsaken, skriver han, er at det ikke fantes noen nedskrevet jødisk historie om de relevante sidene som boken handler om. Dette til tross, hadde sionistene propagandaen klar allerede fra første stund. Jødenes lidelse var nær uendelig etter at de ble kastet ut av eget land for to tusen år siden. I kapittel 3 åpner han med dette:
CHAPTER THREE
The Invention of the Exile: Proselytism and Conversion
After being forcibly exiled from their land, the people kept faith with it throughout their Dispersion and never ceased to pray and hope for their return to it and for the restoration in it of their political freedom.
—The Declaration of the Establishment of the State of Israel, 1948
As a result of the historic catastrophe in which Titus of Rome destroyed Jerusalem and Israel was exiled from its land, I was born in one of the cities of the Exile. But always I regarded myself as one who was born in Jerusalem.
—S. I. Agnon, accepting the Nobel Prize for Literature, 1966
Her ser vi at sionistene (de askenasisk-jødiske myndighetene) har benyttet noe de var helt avhengige av for at staten Israel i det hele tatt skulle ha livets rett, jødenes historiskreligiøse krav på landområdet. Deretter ser vi en representant for akademia som følger opp med statsønsket propaganda i samme gate. Vi ser det her i Norge nå, gjør vi ikke? Hvordan politikerne med Gro Harlem i spissen gikk ut og opprettet Grid Arendal og CICERO Oslo med det for øyet å legitimere klimaalarmismen, før forskerne tilknyttet disse og andre vitenskapelige miljøer fulgte opp med det de har visst har vært forventet av dem, forskning som støtter opp under politikernes ønsker. Forskning med det resultat at det sikrer vitenskapernes karrierer og økonomiske framtid, der det å opponere blir sett på som verre enn å banne i kjerka.
Det er på denne måten politikerne har fått det som de ville. De skapte en gjeng brødforskere. Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke gjelder alle politikere, selv om flertallet ubevisst støtter opp om elendigheten, det florerer med gruppetenking innad i vårt lands politiske partier. De vi skal være spesielt oppmerksomme overfor er de politikerne som deltar i forskjellige utenlandske grupper etablert og styrt av finans-oligarkene. Ja ikke bare politikerne. Det finnes også andre samfunnstopper som deltar i disse møtene. Jeg roper et varsko av full hals når det gjelder disse, så som Club of Rome, Club de Madrid, Bilderberg, FN, WWF, IMF, Trilateral Commission, Council of Forreign Relations osv. osv.
Mer fra Shlomo Sand:
Even Israelis who are not familiar with the historic opening passage of their Proclamation of Independence must have held a fifty-shekel note that bears the moving words spoken by S. I. Agnon when he received the Nobel Prize. Just like the authors of the proclamation, and like most of Israel’s citizens, the eminent author knew that the «Jewish nation» was exiled after the fall of the Second Temple in 70 CE, then wandered about the world, inspired by the «twothousand- year-long hope … of being a free people» (in the words of the Israeli national anthem) in its ancient homeland.
Uprooting and deportation are concepts deeply embedded in Jewish tradition in all its forms. But their significance has changed over the history of the religion; they did not always bear the secular meaning with which they came to be imbued in modern times. Jewish monotheism began to take shape among the cultural elites who were forcibly deported after the fall of the kingdom of Judah in the sixth century BCE, and the imagery of exile and wandering already reverberates, directly or metaphorically, in a major part of the Torah, the Prophets, and the Writings (the final section of the Old Testament). From the expulsion from Eden, through Abraham’s migration to Canaan and Jacob’s descent into Egypt, to the prophesies of Zachariah and Daniel, Jewish religion gazed back through a perspective of wanderings, uprootings, and returns. The Torah already stated: «And the Lord shall scatter thee among all people, from one end of the earth even unto the other, and there thou shalt serve other gods, which neither thou nor thy fathers have known» (Deut. 28:64). The fall of the First Temple was asociated with expulsion, and this literary-theological memory helped shape subsequent Jewish religious sensibilities.1
However, a close examination of the historical event that apparently engendered the «second exile» in the year 70 CE, and an analysis of the Hebrew term golah (exile) and its connotation in late Hebrew, indicate that the national historical consciousness was a patchwork of disparate events and traditional elements. Only in this way could it function as an effective myth that provided modern Jews with a pathway to ethnic identity. The ultra-paradigm of deportation was essential for the construction of a longterm memory wherein an imaginary, exiled people-race could be described as the direct descendants of the former «people of the Bible.» As we shall see, the myth of uprooting and exile was fostered by the Christian tradition, from which it flowed into Jewish tradition and grew to be the truth engraved in history, both the general and the national.
Slik kan en sannhet bli til. En virtuell sannhet. Jødene hadde ingen tradisjon for noen fordømmelse og utkastelse fra eget land, men ettersom århundrene gikk, fant de støtte i en slik «virkelighet» i kristendommens fordømmelse av jødene. En kristendom som selv støttet seg 100 % på en halvpart gammeltestamente, og en halvpart nytestamente, og disse igjen var revidert til ugjenkjennelighet av katolikkene med paven i spissen.
Katolikkene og pavene må igjen ha hentet inspirasjon i både Talmud og Kabbalisme ettersom århundrene gikk, for kjenner vi ikke igjen nettopp menneskeforakten og synet på sex med barn i de utallige skandalene der prester og biskoper og øvrige geistlige har deltatt i de reneste orgier med barnesex opp gjennom historien?
THE «PEOPLE» EXILED IN 70 CE
It must first of all be emphasized that the Romans never deported entire peoples. We might add that neither did the Assyrians and Babylonians move entire populations from the countries they conquered. It did not pay to uproot the people of the land, the cultivators of produce, the taxpayers. But even the efficient policy of deportation practiced by the Assyrian, and later the Babylonian, empire—in which whole sections of local administrative and cultural elites were deported—was not followed by the Roman Empire. Here and there in the western Mediterranean countries, local farming communities were displaced to make room for the settling of Roman soldiers, but this exceptional policy was not applied in the Near East. Roman rulers could be utterly ruthless in suppressing rebellious subject populations: they executed fighters, took captives and sold them into slavery, and sometimes exiled kings and princes. But they definitely did not deport whole populations in the countries they conquered in the East, nor did they have the means to do so.Flavius Josephus, the historian of the Zealot revolt in the year 66 CE, is almost the only source for this exile, aside from archaeological findings dating to that time. His book Wars of the Jews describes the tragic outcome of that period’s conflict. The devastation did not spread throughout the kingdom of Judea, but affected mainly Jerusalem and a number of other fortified cities. Josephus estimated that 1.1 million people died in the siege of Jerusalem and the great massacre that followed, that 97,000 were taken captive, and that a few thousand more were killed in other cities.
Like all ancient historians, Josephus tended to exaggerate his numbers. Today most scholars believe that virtually all demographic figures from antiquity are overstated, and that a good many have numerological significance. Josephus does state that a large number of pilgrims had gathered in Jerusalem before the uprising, but the assumption that more than a million people were killed there is not credible. The population of the city of Rome at the height of the empire in the second century CE might have approached the size of a medium modern conurbation, but there was no such metropolis in the little kingdom of Judea. A cautious estimate suggests that Jerusalem at that time could have had a population of sixty thousand to seventy thousand inhabitants.
Dette er et meget viktig avsnitt av boka. Forfatteren peker på utidige overdrivelser når det gjelder jødenes lidelser generelt i denne boka, og her antallet drepte og utviste fra Jerusalem spesielt, men er dette noe enestående? Ser vi ikke nøyaktig samme overdrivelser også når det gjelder den mer moderne lidelseshistorien til jødene?
Her er et eksempel som viser befolkningsutviklingen fra 1933 til 1948, altså før og etter de kolossale tapene av menneskeliv i forbindelse med 2. verdenskrig:
1933
1948
Dette er skremmende, og et vitnesbyrd over grusomheter det er vanskelig å sette navn på. Vær vennlige å studer tallene nøye. Deretter kan dere på egenhånd søke fram flere opplysninger enn dette ene dokumentet. Det kan dere gjøre her:
Dr. Heller var formann for sionistene i USA, og denne uttalelsen lagret, kopiert, og senere frigitt av FBI, er fra 1943:
Likheten er slående. Professor Sand skriver at påstanden var 1 million drepte jøder i Jerusalem, en by som på det tidspunktet antas å ha hatt et innbyggertall på ca. 60.000. Ser en på FBI-dokumentet, står det at lederen for USAs sionister på midten av 1943 sa at det var omtrent 2 millioner jøder i det tyskokkuperte Europa, og dette var jo før det historikerne kaller holocaust hadde satt inn i særlig grad. Tyskerne drepte altså 6 millioner av en befolkning på 2 millioner. Ser man på statistikken fra verdensalmanakken, ser det enda mer åpenbart ut at overdrivelsene var enorme. Der vi ser at den kristne delen av jordas befolkning var redusert med ca. 100 millioner i perioden 1933-1948, var jødene den eneste delen av befolkningen som hadde økt i antall. Dette medfører følgende fotokopier fra historiske avisartikler der sionistene bedrev meget sterk propaganda fra og med dannelsen av ZO i Sveits i 1897 helt fram mot utbruddet av 2. verdenskrig.
Legg merke til at alt handler om 6 millioner jøder. Her er Felix Warburgs (ja, som i Warburg-familien, askenasiske bank-, finans- og e-tjeneste-oligarker) versjon, New York Times, 3. mai 1920, samt noen andre eksempler valgt blant flere:
New York Times, 11. juni 1900:
Jødisk årbok 1912:
New York Times, 12. november 1919, mer Warburg-propaganda:
Warburg-familien satt i styret til IG Farben, det samme firmaet som eide fabrikkene i Auschwitz-Birkenau, der også europeisk-jødiske bankeiere, tilsvarende fra USA, og presidentfamilien Bush hadde store økonomiske interesser. Warburgerne var forøvrig pådrivere for opprettelsen av The Federal Reserve, og en av dem satt også i styret sammen med nazistene i Tyske Reichsbank, samidig som han ledet nazistenes e-tjeneste helt fram til han måtte “flykte” i 1939.
Overdrivelser og løgner gjennomsyrer hele historiens A-Å
Her er nok et sitat fra boka til professor Shlomo Sand om overdrivelser:
We also have little information about the second messianic revolt, which shook Judean history in the second century CE. The uprising that broke out in 132 CE, in the reign of the Emperor Hadrian, popularly known as the Bar Kokhba revolt, is mentioned briefly by the Roman historian Cassius Dio, and by Eusebius, the bishop of Caesarea and author of Ecclesiastical History. Echoes of the events appear in the Jewish religious texts as well as in archaeological findings. Regrettably, there was no historian of the stature of Josephus at that time, so any reconstruction of events can only be fragmentary. The question arises, was the traditional story of the expulsion due to the traumatic consequences of that revolt? Describing the conclusion of the revolt, Cassius Dio wrote:
“Fifty of their most important outposts and nine hundred and eighty-five of their most famous villages were razed to the ground. Five hundred and eighty thousand men were slain in the various raids and battles, and the number of those that perished by famine, disease and fire was past finding out. Thus nearly the whole of Judaea was made desolate.”
The characteristic exaggeration is plain to see (the figures used by ancient historians always seem to call for the subtraction of a zero), but even this grim report says nothing about deportations.
…
By the end of the second century and beginning of the third, not only had most of the farming population recovered and agricultural production stabilized, but the country’s culture attained what came to be thought of as its golden age in the time of Rabbi Judah ha-Nasi.10 The year 220 CE saw the completion and final arrangement of the six parts of the Mishnah—a far more decisive historical event than the Bar Kokhba revolt in the development of Jewish identity and religion. So what was the origin of the great myth about the exiling of the Jewish people following the destruction of the Temple?
Forfatteren peker her på muligheter for mistolkinger av de få hebraiske skrifter som omhandler temaet, og et komplisert språk kan sammen med de historisk dokumenterte og nærmest inngrodde overdrivelsene, være en delforklaring for en konstruert lidelseshistorie.
Israel Jacob Yuval, a historian at the Hebrew University in Jerusalem, went further. He proposed to show that the renewed Jewish myth about the exile in fact arose fairly late, and was due mainly to the rise of Christian mythology about the Jews being exiled in punishment for their rejection and crucifixion of Jesus. It seems that the source of the discourse regarding the anti-Jewish exile lies in the writings of Justin Martyr, who in the mid-second century linked the expulsion of circumcised men from Jerusalem after the Bar Kokhba revolt with divine collective punishment. He was followed by other Christian authors who regarded the presence of Jews outside their sacred land as the punishment and proof of their sins. The myth of exile began to be slowly appropriated and integrated into Jewish tradition.
It was in the Babylonian Talmud, however, that the first statements appear linking the exile with the fall of the Second Temple. A Jewish community had existed in Babylonia continuously since the sixth century BCE, and not even during the powerful Hasmonean kingdom did it ever seek to «return» to Zion. Perhaps, following the destruction of the Second Temple, this gave rise to the narrative linking the fall with renewed exile as an echo of an ancient event, a catastrophe that provided a religious rationale for «weeping by the rivers»— rivers that flowed not very far from Jerusalem.
With the triumph of Christianity in the early fourth century CE, when it became the religion of the empire, Jewish believers in other parts of the world also began to adopt the notion of exile as divine punishment. The connection between uprooting and sin, destruction and exile, became embedded in the various definitions of the Jewish presence around the world. The myth of the Wandering Jew, punished for his transgressions, was rooted in the dialectic of Christian-Jewish hatred that would mark the boundaries of both religions through the following centuries.
Dette var bare noen få sitater fra ei svært omfattende bok om jødisk historie. Jeg kunne selvsagt valgt annet stoff, og ikke minst, lagt ut vesentlig mer. Jeg oppfordrer i stedet de interesserte til å kjøpe Shlomo Sands bok og lese dette svært interessante stoffet. Da kan dere lese om et langvarig «kjærlighetsforhold» mellom khazarer og jøder, og om hvordan judaismen spredde seg, ikke ved utdrivelser eller utvandring fra Palestina, men gjennom at andre folk konverterte til jødedommen, og ellers tok til seg av jødenes skikker og sedvaner, hvorav mange var av positiv karakter.
Den store “jøde”vandringen foregikk ikke før Romerriket var historie, og det igjen ble mulig å ferdes vestover og nordover. En mengde konverterte khazarer, tyrkere, ukrainere osv. gjennomførte denne vandringen. Husk at khazarene var et nomadefolk, og på den måten har tatt med seg de rotløse tradisjonene til sine forfedre, og gjennom sionist-kabbalismen kan en anta at dette har forsterket den lidelseshistorien sionistene var så avhengig av for å øke egen makt og skaffe seg et landområde for å opprette en egen nasjon.
Jødene har aldri vært et folkeslag. Det har hele tiden vært snakk om mennesker tilknyttet en religion, i dette tilfellet judaismen.
Da jeg flere ganger har nevnt Rothschild, kabbalisme og sionisme sammen, gjør jeg oppmerksom på at det finnes mengder av stoff om deres sionistiske tilknytninger, enkelt tilgjengelig på Internett. Litt mer begrenset er det med stoff om deres kobling til kabbalisme. Kabbalisme er av mange ansett som satanisme, men uten å ta stilling til slike definisjoner, nevner jeg i stedet at foruten å være bærere av eldgammel historisk kunnskap, meget stor kunnskap, har Rothschild-klanen gjennom sitt kupp av svært mange frimurerlosjer, nærmest visket ut forskjellen på frimureri og kabbalisme.
Her er noen representanter for Rothschild-klanen i høvelige kostymer og med like høvelig utsmykking. Utsmykking som er et symbol for nøyaktig det samme som Stormesteren i den norske losjen bærer. Tygg litt på akkurat det.
Dette gjør det forhåpentlig enklere å forstå frimurernes oppbygging rundt den klassiske egyptologien. Det er fra den tiden, den perioden, både kristendommen og judaismen er bygget opp. På bildene ser vi et bisart forsøk på å gjøre seg selv til en gudommenlig hermafroditt, som de fleste mener å gjenkjenne når de når innløpet til havna i New York.
Når det gjelder sionismen, er den lite annet enn en trussel mot menneskeheten og verdensfreden, skapt av de rikeste og mektigste mennesker verden har sett, den sionist-marxistisk-kabbalistisk-askenasisk-khazarisk-kapitalistisk-nazistisk-psykopatisk-«jødiske» Rothschild-familien. I tre århundrer har de vært jordas dukkemestre. Det er kanskje på tide å kutte trådene?
Husk at folk er folk, men at sionismen er ondskap. Vi deler alle felles gener, det gjelder også de som ikke liker å tenke på det. Som avslutning vil jeg takke både genforskeren og historikeren jeg har sitert i disse to innleggene. Det krever mot å gå mot strømmen slik de har gjort, og de gir meg i det minste en ørliten tro på en framtid uten de forferdelige åk menneskeheten har levd under så altfor lenge. Minner om at tolkinger, antydninger og påstander gjort av meg i disse to, som alle andre innlegg jeg skriver, står for min regning, og min regning alene.
Oppsummering og konklusjon
Konklusjonen er at det ikke finnes historisk grunnlag for å påstå at jøder noen gang er drevet ut av noe kjerneområde i Palestina. For å gjøre det enda klarere hvilken gigantisk svindel verden er utsatt for, er det i tilleg slik at hvis de hadde blitt drevet ut, ville ikke det hatt noen som helst sammenheng med Rothschilder eller andre av dagens sionist-khazarer, av seg selv kalt askenasi.
Litt utrivelig, men høyst nødvendig kunnskap
Det er best at alle lærer litt om hvor vanvittig rasistiske og fullstendig manglende medmenneskelighet de Talmud-tro sionist-askenasiene i virkeligheten er. Jeg advarer om at Talmud-sitatene under er sterk kost, og gjør oppmerksom på at det er frivillig om man ønsker lese dem. De har bare forakt til overs for de de kaller uverdige og umenneskelige slaver, kveg, eller goyim og gentile. Dette er en svært kort utdrag av en mengde sitater som sto i et innlegg på VGD, men som nå dessverre er slettet. Hvert eneste sitat hadde opprinnelig link til kilden.
Jøder skal kalles mennesker. Verdens folk skal ikke kalles mennesker men kveg
(Baba Bathra 114b)
Skjønt verdens folk i det ytre ligner jødene, så er de bare aper sammenlignet med mennesker (dvs. jødene)
(Schene luchot haberith 250b)
Det er tillatt for jøder å gå til akum(ikke-jøder), lede dem, gjøre forretninger med dem, snyte dem og ta pengene deres. For akums (ikke-jøders) rikdom er å betrakte som fri eiendom og tilhører den første (jøde) som får tak i den
Jøden er den levende Gud, Guds inkarnasjon; han er det himmelske menneske, andre er jordiske, av mindreverdige raser. De eksisterer bare for å tjene Jøden. De er av kvegætt.
(Kabbala)
Redd ikke en gojim (ikke-jøde) som er i dødsfare
(Hilkkoth Akum XI)
Å myrde gojim (ikke-jøder) er som å drepe ville dyr
(Sanhedrin 59a)
Selv de beste blant gojim (ikke-jøder) bør bli drept
(Abodah Zara 26b)
En gojim (ikke-jøde) som snuser, trenger inn i loven (Talmud), er skyldig med sitt liv
(Sanhedrin 59a)
Å meddele noe til en gojim om våre religiøse affærer vil være det samme som å drepe alle jøder, for hvis gojim visste hva vi lærer om dem, ville de drepe oss åpenlyst
(Libbre David 37)
Utryddelse av de kristne er et nødvendig offer
(Zohar, Shemoth)
Tradisjonen forteller oss at de beste blant gojim (ikke-jøder) fortjener døden
(Ibid. Vaikra Rabba 14b)
Psalmisten sammenlikner akum (ikke-jøder) med urene dyr i skogen
(Kethuboth 110b)
Det seksuelle samværet mellom gojim er som mellom dyr
(Sanhedrin 74b, Tosepoth)
Enhver som utgyter hedningers (kristnes) blod er like akseptabelt for Gud som den som bringer et offer
(Ialkut Simoni 245c.n.772)
En jøde kan skjende en ikke-jødisk pike når hun har fylt 3 år og 1 dag
(Aboda sarah 37a)
Seksuelt samkvem med døde slektninger er tillatt uansett om hun eller han var enslig eller gift
(Yebhamoth 55b)
Har en voksen mann seksuelt samkvem med en liten pike er det ikke noe å bry seg om, for hvis piken er mindre enn 3 år gammel er det som om man stikker fingeren i øyet;- tårene kommer i øynene igjen og igjen:- og slik kommer jomfruligheten tilbake hos den lille piken under 3 år
(Kethuboth 11b)
http://eelhaik.aravindachakravartilab.org/
http://gbe.oxfordjournals.org/content/5/1/61
http://gbe.oxfordjournals.org/content/5/1/61.full.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Khazarer
http://no.wikipedia.org/wiki/Israel
http://en.wikipedia.org/wiki/Ashkenazi_Jews
http://no.wikipedia.org/wiki/Sionisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Rothschild
http://no.wikipedia.org/wiki/Oligarki
http://www.forbes.com/sites/jonentine/2013/05/16/israeli-researcher-challenges-jewish-dna-links-to-israel-calls-those-who-disagree-nazi-sympathizers/
http://humanities.tau.ac.il/segel/shlomosa/
http://www.amazon.com/gp/product/1844676234/ref=as_li_ss_tl?ie=UTF8&camp=1789&creative=390957&creativeASIN=1844676234&linkCode=as2&tag=veteranstoday-20
http://en.wikipedia.org/wiki/Theodor_Herzl
http://no.wikipedia.org/wiki/World_Zionist_Organization
http://en.wikipedia.org/wiki/Balfour_Declaration
http://no.wikipedia.org/wiki/Rothschild
http://no.wikipedia.org/wiki/Kabbala
http://no.wikipedia.org/wiki/Tora
http://no.wikipedia.org/wiki/Talmúd
http://en.wikipedia.org/wiki/Gentile
http://www.thefreedictionary.com/goyim
http://klimaforskning.com/forum/index.php/topic,551.msg10609.html#msg10609
http://en.wikipedia.org/wiki/Lobbying
http://no.wikipedia.org/wiki/Kognitiv_dissonans
http://no.wikipedia.org/wiki/Gruppetenkning
http://en.wikipedia.org/wiki/Propaganda
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Matrix
http://en.wikipedia.org/wiki/IG_Farben
http://en.wikipedia.org/wiki/Warburg_family
http://en.wikipedia.org/wiki/Federal_reserve
Speilside av jostemikk.com 
Her har du nok en gang lagt fram et enormt arbeid, som omfatter vesentlig mer enn hva jeg har samlet de siste ti-femten åra. Og, det tar tid å jobbe seg gjennom alt, Jostemikk, selv for meg som har befattet meg med dette tema gjennom mange år. Foreløpig kan jeg bare takke! Imponerende!
LikerLiker
Fint at du finner det interessant, Brandulph, og ja, det er mye å sette seg inn i, og tolkingen av deler av stoffet kan sprike flere veier, uten at noen av dem nødvendigvis vil være helt korrekte, eller helt gale. Her er en oppsummering om hvordan alt dette kan henge sammen.
Er absolutt alt som har med “jødene” av i dag et historisk ran?
Jeg tror mye av den historien de forvalter forteller om reelle hendelser. En del av det er blant vår viktigste, historiske dokumentasjon. Høyst sannsynlig tror khazar-hvermannsen på den guddommelige rollen deres “rase” har hatt i historien. Det er vanskelig å se for seg at de har begått en større synd enn folk flest, nemlig å forholde seg til, og tro blindt på autoriteter under en sterk influens av gruppetilhørighet. De lever og lider under en illusjon akkurat som alle andre i den “opplyste” delen av verden, til stor glede for de få og mektige. De som trekker i verdensscenens dukketråder.
Når det gjelder deres historiske rolle, begynte det tidlig å snike seg inn en mistanke hos undertegnede om at hele deres historie fra A til Å er stjålet fra andre kulturer. Litt her, og litt der, ettersom århundrene gikk. Neste logiske steg da var å se i hvilken grad resten av historien til menneskeheten har blitt influert av dette. Kunne det være slik at hvis begynnelsen var et falsum, og denne bløffen var en bevisst handling, at også fortsettelsen av vår historie var gal? Dette er vanskelige greier, og feilmarginene kan vise seg å være videre enn ytterpunktene i det materialet en produserer. Det kan føre til at en i beste fall er innom “sannheten”, men at denne “sannheten” kan svinge voldsomt fram og tilbake innenfor den gata en forsøker tegne. I verste fall er alt verdiløst.
Hvordan fungerer vi? Ganske bra, selv på autopilot!
Ingen kan gjøre annet enn sitt beste, og for å forsøke å gjennomføre en slik øvelse kan vi lite annet gjøre enn å forholde oss til det som vi av erfaring vet fungerer. Mye av dette fungerer til og med på autopilot. Vi står opp om morgenen, kler på oss og utfører de vanlige, rutinemessige morgenøvelser som en forberedelse av resten av dagen. Kanskje oppdager vi at brødboksen er tom, at det er dårlig med pålegg, og at det også er andre ting det begynner skorte på av livsnødvendigheter. De med underutviklet korttidshukommelse, for eksempel meg selv, skriver ei handleliste, kler på seg, går, sykler, eller kjører bil, buss, trikkk eller annet for å komme seg til butikken. Alt dette er fantastiske egenskaper som faller mennesket så lett at vi nesten ikke trenger tenke for å gjennomføre handlingene. Det skiller oss fra resten av livet på jorda. Enkel planlegging og rimelig rasjonelle handlinger får ting til å fungere. De som har det brukbart på det emosjonelle planet kan fungere vellykket, eller “vellykket” (et definisjonsspørsmål) hele livet på denne måten, og det fantastiske er at vi er så skarpt bevæpnet rent kognitivt sett, at denne måten å eksistere og overleve på krever så lite hjernekraft at folk flest bare såvidt skraper i overflaten av det fantastiske redskapet som hjernen er.
For meg ser det ut som om folk flest er mye flinkere til å benytte ressursene som finnes alle andre steder enn i deres egne hjerner. Barske mannfolk kjøper seg gjerne en rask bil. Jeg har aldri opplevd at noen av dem med vilje drar av to plugghetter, setter galt tenningspunkt, kjører med halvt lufttrykk i dekkene, eller kun bruker ett av fem gir. Allikevel er det slik de fleste behandler sine egne hjerner. Ikke med vilje, men fordi de som bestemmer ønsker det skal være slik. Det var her oligarkene begikk sin største genistrek. De fratok mennesket muligheten til å tenke selv, og to av knepene de benyttet var å fylle folks tanker og hverdag med en blanding av bekymringer, slit, etter hvert bevisst propaganda og reklame for meningløse “nødvendigheter”, og dessuten dette forbaskede utdanningssystemet som ikke lærer folk å tenke, men forteller dem hva de skal tenke, og hvordan og hvorfor de skal gjøre det.
At oligarkene i generasjoner har prentet inn i folk en aldeles forfalsket versjon av vår historie, hvem vi er, og hvor vi kommer fra, har gitt en like tragisk som solid reaksjon. En ønsket reaksjon. Folk har blitt ute av stand til å bryte ut av den trolldommen oligarkene har kastet over dem, og dette har gitt de få utvalgte, purpurfolket, fullstendig makt de siste 1600 årene. I denne perioden har de abrahamittiske religionene blitt benyttet som grunnlag for gjennomføringen av forferdeligheter. Den ene forbrytelsen mot menneskeheten etter den andre. Kanskje så mye som en milliard liter menneskeblod har de ofret for å konsolidere sine egne posisjoner, og å kunne nyte luksusen å velte seg i absolutt rikdom og absolutt makt for seg og sine. Om vi i dag kaller forbryterne for Windsor, Rothschild, Clinton, Bush, Rockefeller, Loeb, Warburg, Aschberg, Hambro eller annet, spiller egentlig liten rolle. For meg er de alle representanter for oligarkene, eller purpurfolket om du vil. De som ønsker forstå mer om akkurat purpurfargen, anbefales studier av fønikerne, hvilket leder tankene inn på en konklusjon.
Hvem er “de” og hvem er “vi”?
For å forstå hvem “de” er, så tenk litt over hvilke temaer som har blitt aldeles livsfarlige å ha meninger om. Hva er aller mest politisk ukorrekt å ta opp nå i dag? Hva har vært forbudt tidligere? Når kom forbudet? Hvem dyttet det fram? Hvilke organer benyttet de for å gjennomføre det? Hvem kontrollerer den politiske makten? Hvem kontrollerer den økonomiske makten? Hvem kontrollerer pressen? Hvem kontrollerer utdanningssystemet? Kort og godt, hvem eier historien?
Opprinnelig var “de” det vi er narret til å tro var Israels forsvunne stammer. Det hadde selvfølgelig aldri noe som helst å gjøre med verken Israel eller judaismen slik vi er narret til å tro. Dagens “jøder” tror de stammer fra ur-jøder, altså Guds utvalgte folk, og dagens europeiske kongefamilier tror at de stammer fra Faraoene i Egypt, hvilket i realiteten betyr det samme. “Jødenes” tro er absurd. Meningsløs. Ren og skjer forfalskning. Den kongelige elitens tro var i utgangspunktet sannsynligvis korrekt, men bare fram til det 18. århundret. Etter den tid har det tvilsomt vært særlige genetiske variasjoner mellom de askenasiske bankoligarkene og kongefamiliene. Kanskje må vi til den nordre irske øya for å finne spor etter mye av dette, men det får vente til en annen gang.
Hvem “vi” er? Vi er de blonde, rødhårete, bleke, blå-, grå- og grønnøyde. “Vi” er de med lange skaller. De som dagens elite har stjålet historien til og undertrykt helt siden den første paven tok den stjålne ankh i sin hånd for første gang. “Vi” er faraoene, fønikerne, babylonierne, de nordlige indierne, perserne, tyrkere, de opprinnelige grekerne og “kineserne” som oppfant kruttet. “Vi” er de som bygget de fantastiske bygninger og byer av stein for flere tusen år siden, og “vi” er de som for flere tusen år siden ga verden kunnskap om matematikk, filosofi, astronomi, musikk, kunst, naturvitenskap og alt annet som skulle til for å bygge siviliserte samfunn. “Vi” er også de som fant opp pengesystemet som et forenklende byttemiddel for tjenester, hvilket medførte et kvantesprang for menneskeheten helt til kunnskapen ble stjålet, og en bedervet sjel fant på svineriet med renter på gjeld, og dermed omgjorde en god ting til en forbannelse og forvandlet babylonsk velsignelse til babylonsk pengemagi. Noen var så heldige at de befant seg på rett sted til rett tid da “vi” ble tvunget ut i alle kompassretninger, sannsynligvis på grunn av en naturkatastrofe. En såkalt syndeflod, muligens forårsaket av et himmellegeme som traff altfor hardt på et ubeleilig sted. Det gjorde at “vi” spredde oss i flere stammer, de stammene som i ettertid er kalt Israels tapte stammer av de som har stjålet “vår” historie. Kanskje hadde vi bare rester av vår opprinnelige kunnskap tilbake.
Hvem “vi” er? Ariere. De som hates. De som er en trussel mot sosiopatene, og derfor har blitt slaktet ned i århundrer. Svindlet, slavebundet, misbrukt og ofret.
Og de? De er de syv landeplager. Parasittene som suger blod. De som kun fattet interesse for vår kunnskap der de kunne bruke den til å undertrykke andre. De tok våre dårligste skikker og utviklet dem til perfeksjonisme, og stjal alle våre fremste kunnskaper og begynte bruke dem mot oss. De som benyttet oss til å bygge opp blant annet Europas kultur, for deretter å trellbinde oss og forvandle det beste fra kunnskapenn bak denne kulturen til en menneskelig farse.
Opprinnelig var rosenkransere, frimurere, illuminati og deres like ment å være en motvekt til den åndelige forsøplingen “de” forpestet verden med. De hadde mange av de kunnskaper om vår egentlige historie og kultur som er frastjålet oss i dag. De hadde også rester av de opprinnelige vitenskapelige framskritt som arierne ga menneskeheten, og det er et paradoks at flere av dem nå i dag kan kastes skitt på gjennom å kalle dem talsmenn for mystisisme. Det er en hersketeknikk i likhet med antisemitt, konspirasjonsteoretiker og andre nedsettende betegnelser. Paradokset er at disse, ifølge dagens portvoktere, naturmystrikerne, (les: idioter) besto av navn som Isaac Newton og Francis Bacon.
Mot slutten av det attende århundret ble alle disse losjene infisert. De ble kuppet og fullstendig kontrollert. Hvem som kuppet dem? De. Slik tilegnet de seg enda mer av vår reelle kunnskap, og kunne nok en gang forfalske historien slik at det i ettertid kan påstås at kabbbalisme er grunnlaget for frimureriet, mens det er det motsatte som er sannheten.
Det betyr at da George Washington og de andre frimurerne bak det som endte med uavhengighetserklæringen, gjorde disse frimurerne alt de kunne for å fjerne åket som i århundrer hadde undertrykket menneskeheten så vi endte opp som en parodi av hva mennesket er ment å være. Dette ble en så stor trussel mot sosiopatene i europeiske kongehus og City of London med sine askenasibanker, at de forholdsvis raskt slo tilbake gjennom det som i ettertid er kjent som diverse bankkriger om makten til USAs banksystem (gjeldssystemet), som kuliminerte etter en tragisk borgerkrig og mange andre forbrytelser med den største forbrytelsen av alle, opprettelsen av The Federal Reserve-systemet. Den dagen tapte “vi” alt, blant annet kompasset som en gang fortalte oss hvilken kurs vi måtte holde for å bevare vår opprinnelse.
Da Washington DC ble tegnet og planlagt, ble den mystiske symbolikken brukt for å representere håp. Noe godt. En meningsfyllt framtid. Da obelisken ble bygget, og den såkalte frihetsgudinnen reist, hadde godheten allerede skiftet ham, og symbolene var ment å representere ondskapen. Alt er i dag stikk motsatt av det opprinnelige. Absolutt alt. Der de tidlige frimurernes symbolikk var laget både tvetydig og dobbelt-tvetydig, er den i dag parodiert gjennom utøvelsen av dobbeltvetydig og dobbeltdobbelt-tvetydig.
Kravet om et kristent livssyn og troen på noe guddommelig har forresten alltid tilhørt deler av den symbolikken som er mangesidig og ofte gir den som forsøker tyde den et speilvendt bilde av virkeligheten. Det guddommelige er “oss”, og dette har “de” stjålet og således gjort seg selv til Guds utvalgte folk.
“De” har vært geniale. Mens “vi” har vært lettlurte og naive. Et eller annet sted må jo det nedsettende uttrykket blond komme fra.
LikerLiker
Jeg har lest mange blogger, og enda flere kommentarer, gjennom mange år. Dette er den mektigste kommentaren jeg noen gang har lest! Vil på det varmeste anbefale at den leses av flere. Og når kommentaren er lest, bør også hovedartikkelen leses, da man nå har fått en bedre bakgrunn for å forstå selve artikkelen.
LikerLiker
Takk for trivelig kommentar, Ingrid. 🙂
LikerLiker
Når deg gjelder khazar-teorien kan jeg anbefale denne grundige artikkelen på David Duke’s nettsider:
http://davidduke.com/rethinking-khazar-theory/
der han bl.a. går inn på Shlomo Sand’s bok.
LikerLiker
Takk for linken, Northolsen! Har lest dette tidligere, og selv om det er en god del jeg ikke kan gi noe sikkert svar på, til det er usikkerhetene for store, og min kunnskap om genforskning for liten, tror jeg at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg sjelden har vært borte i en med dårligere historiske kunnskaper enn Duke. Den opprinnelige «jødiske» befolkningen hadde forlengst bosatt seg i områdene av Europa vi i dag kan betrakte som viktige for askenasiene, og vi snakker om århundrer med genetisk blanding, før noen visste hva DNA og gener var. Duke kan imidlertid godt ha rett i en del som har med genforskningen å gjøre, men uten å se dette opp mot det lille vi vet om historien, vil det for alltid bli usikkert, og vel så det. Jeg tror Duke lar sin salige miks av rasisme og selektive blinde tiltro til de Bibeltekstene som passer ham, gjør at vi skal være enda mer obs på at her finnes muligheter for politisk-religiøs aktivisme. Vi skal like mye være klar over at mitt eget syn kan være farget av at jeg ikke liker ham det minste, og aldri har klart bestemme meg for hvilken verden som vil være jævligst å bo i, hans foretrukne, eller askenasienes lederes versjon. Jeg sliter med å se særlig forskjell, men det kan sikkert skyldes en blind flekk hos undertegnede, og kom muligens av at jeg ble forbasket provosert første gang jeg leste noe han skrev.
Av respekt for deg og sannheten, skal jeg lese Dukes artikkel om og om igjen, og virkelig gjøre det jeg kan for å sette meg inn i den vitenskapelige bakgrunnen for hans mange påstander. Skal ta på meg de pragmatiske brillene, Northolsen, og jeg kan love deg at jeg skal gi Duke rett hvis jeg finner at han har det. Sånn er det med den saken. Dette kommer til å ta mange måneder, for hans påstander er mange, lange, og bastante. Finner jeg ut at mitt arbeid var bortkastet, kommer jeg til å bli potte sur, så jeg håper du har rett, og at jeg og andre kan lære av din anbefalte link.
Selv mener jeg at dagens «jøder» er en like stor oppfinnelse som de «opprinnelige», og at dagens europeiske befolkning i det store og hele vandret ut fra Egypt og Midtøsten, og således utgjorde «Israels» tapte stammer. Jeg mener også at en stor del av denne befolkningen vandret ut fra Europa flere tusen år tidligere, og at det kan finnes mengder av felles-gener mellom de forskjellige folkene, samme hva de eller vi kaller oss i dag, sier seg selv. Alt annet ville jo vært absurd å tro på. Hvordan stemmer dette med Dukes tanker om vår felles opprinnelse? Har han vært inne på den delen av historien som peker i retning av at den hvite «rasen» har et semittisk-arisk opphav, og altså er «oss»? Hvis vi er «jøder», hva er da askenasiene? Gjennom innblanding gjennom århundrer, selv om den muligens har vært forsøkt holdt begrenset, har de vel stort sett endt opp som resten av oss, tror du ikke? Vi er alle en gjeng med rakkelhaner enten vi liker det eller ikke.
Du får gi meg litt tid, Northolsen. Kanskje kommer jeg til å produsere blogghistoriens største selvslakt? Da har i så fall Duke gjort meg en tjeneste, og jeg har lært mye nytt. Det ville vært forfriskende. Gjør for ordens skyld oppmerksom på at mitt syn på oppfinnelsen av jøder og judaisme, ikke skiller seg særlig fra hvordan jeg ser på oppfinnelsen av hvilke som helst religion, eller andre folk som påstår at de tilhører en etnisk entitet. De er en gjeng med grasnaut alle sammen, og nå fornærmet jeg egentlig alle grasnaut. Jeg er tross (eller på grunn av) dette ganske så nasjonalistisk anlagt, og tror at dagens planlagte og villede innvandringsprogram er noe skikkelig svineri. Det vil ende med segresjon og århundrer med kulturkræsj, og faren for at Norge ender opp med ny verdensrekord i ghettoer synes overhengende. Hva jeg mener om askenasienes ledere har vel de fleste fått med seg, men det betyr ikke at jeg mener at alle askenasier er møkkafolk. Jeg føler meg dessuten rimelig sikker på at hvis vi alle fikk utført en god gentest uten politisk slagside fra instituttet som gjennomførte den, ville vi funnet ut at vi alle har mer til felles enn mange kanskje vil sette pris på å få vite. Hva slags blod jeg eller andre har i årene blåser jeg en lang marsj, og får absolutt ikke gjort noe med. Hva jeg sier og gjør, derimot, må jeg kunne stilles til ansvar for. Alt dette nevnt fordi jeg ikke liker David Duke. Han er nesten like ille som Trine Skei Grande.
LikerLiker
I dag på David Duke Show (radiosending) gjentok Dr. Duke sin kritikk mot khazar-teorien. Han diskuterte saken med en annen professor, Dr. Slattery.
http://www.renseradioarchives.com/dduke/
Det starter litt ut i andre halvdel (etter reklamepausen), trykk på sendingen datert 02-15-16
LikerLiker
Hva er det de hadde å fortelle i dette radiointervjuet? Fint om du kan komme med en kort oppsummering, Northolsen.
Ellers har jeg fra tid til annen pløyd meg gjennom faglitteratur som jeg lovet, men som jeg vel også skrev lenger oppe, er jeg i ferd med å bli mer og mer irritert. Jeg har bare en viss mengde tid, og alle mine forsøk på å gjøre døgnet dobbelt så langt har til nå vært fånyttes.
LikerLiker
Dr. David Duke ser khazar-teorien som en splitt-og-hersk teori som er initiert av jøder selv for å spre forvirring og fokus vekk fra jødeelitens rasisme. Han hevder at Arthur Koestler selv har innrømmet at han skrev boken The Thirteenth Tribe for å lindre de antisemittiske holdningene i Europa.
Duke sier at forskjellen i de ytre trekkene til ashkenazier og andre jøder ligger svært lite i ansiktstrekkene, men desto mer i en noe lysere hud, og et større innslag av lyst hår og blå øyne som følge av at ashkenaziene var de jødene som trengte seg lengst nordover og derved med århundrene fikk et visst innslag av vertsbefolkningens «lyse» gener.
Duke mener at ashkenaziene vandret først nordover så vestover, først til tysktalende land og siden østover til det landet som dagens khazar-teoretikere kaller Khazaria. Det var slik disse jødene utviklet yiddisch som har en ganske så stor likhet med det tyske språket.
Duke slår fast at ashkenazienes gensammensetning har 6 ganger så stor likhet med de andre jødegruppene, sefardiene o.l., enn vertsbefolkningen!
Når det gjelder khazarenes historiske betydning mener dr. Duke og dr. Slattery at dette er sterkt overdrevet. Kun noen få brev skal finnes hos sefardiske jøder i Spania som sier noe om en konvertering, og det er et åpent spørsmål om denne konverteringen gjaldt for særlig mange khazarer, utover noen av lederne.
Sefardi-jødene er minst like rasistiske som sine khazar-søsken, hevder Duke, og viser bl.a. til Talmud som ble praktisert lenge før noen khazar-konvertering til judaismen skal ha funnet sted.
LikerLiker
Takk for mer utfyllende kommentar, Northolsen. Du skrev:
Saken er at Arthur Koestler ikke var pioneren når det gjelder denne delen av historien. Det var gammel kunnskap og en del av historien, beskrevet av både jøder og ikke-jøder. Det gjør det jo ikke sant eller usant, men Koestler er interessant fordi han representerte førstnevnte. Da vi debatterte dette forrige gang, skrev jeg denne saken:
Østjødenes (askenasi-khazarenes) opprinnelse
Aleksandr Solsjenitsyn forteller om en miks mellom khazartyrkere (bermen som konverterte, noe som ikke er mulig, da man må komme ut av en jødisk kvinne for å være jøde), og den eliten som kontrollerte dem, som var av hebraisk-historisk herkomst. Flere årtier tidligere beskrev Arthur Cherep-Spiridovich dem som judeo-mongolian.
2Q11 nevnte i en kommentar annet steds at O’Neill navnet fører oss til flere chutzpah. Er kanskje den største chutzpah av dem alle at det er vi som er jødene? Vi går under mange betegnelser opp gjennom historien. De høye. De store. De lyse. De gamle. Da farao Akeneaten (Jesus/Moses) sendte sitt folk hjem igjen, ble det ettersom århundrer og årtusen gikk til historien om Israels tapte stammer. Vi kom hjem igjen, men tapte var vi ikke, og slettes ikke Israels barn.
Det er skrevet ei fantastisk bok om disse siste nevnte temaene, Northolsen (og andre), og jeg misunner de av dere som ikke har lest den. Den handler om mye som kun de færreste har hørt om, og den forteller historien om da arierne/egypterne/Midtøstens folk/»Israels» tapte stammer vendte hjem igjen.
IRELAND Land of the Pharaohs – The Quest for Our Atlantean Legacy. Andrew Power (2005) PDF
Kos dere med denne boka. 🙂
LikerLiker
Historie og myter er komplekse greier, noe kan være feiltolket og noe kan være rene løgner som er plantet. Man risikerer å ende opp med et «alt og ingenting», slik som for eksempel at det er VI som er jødene… Ett eller annet sted i årsakssammenhengen har det tydeligvis sviktet.
Men det finnes ting som ikke er så lette å bortforklare, slik som den genetiske arven. Her fra en Haaretz-artikkel: «DNA Links Prove Jews Are a ‘Race,’ Says Genetics Expert»
Hele artikkelen her:
http://www.haaretz.com/jewish/news/dna-links-prove-jews-are-a-race-says-genetics-expert-1.428664
Dette redskapet, genteknologien, er nå i bruk i Israel til å bestemme hvem som er av jødeblod og hvem som ikke er det, og som følgelig ikke har adgang til riket. Har vi fra autoritativt jødehold hørt noe om at ashkenaziene ikke er jøder? Nei. Det mener jeg burde være grunn god nok til å gi khazar-teorien slagside av Titan-klasse.
LikerLiker
Håper du får muligheten til å lese boka jeg la ut link til, Northolsen. I mange innlegg har jeg gitt leserne muligheten til å snuble over denne kunnskapen på egenhånd, for å slippe å stå der som en lærer som forsøker tvinge kunnskap inn i hodene på ikke særlig lærevillige elever. Alt jeg gjør er å gi de som ønsker kunnskap små hint. Vet at dette har irritert mange i alle de årene jeg har skrevet om historien, men folk må ville det, ikke bli det påtvunget. Som jeg skrev over, misunner jeg de som ikke har lest boka.
IRELAND Land of the Pharaohs – The Quest for Our Atlantean Legacy. Andrew Power (2005) PDF
Det finnes ingen jøder slik de karakteriseres nå i dag. Det er en oppfinnelse, delvis et ran. Dette gjelder askenasikhazarer såvel som sefardiske. Vår historie er stjålet fra oss, og ransmennene må avsløres. David Duke har aldri vært i nærheten av å avsløre noe som helst.
LikerLiker
Vel, det er din blogg. Ønsker du ikke forholde deg til lesernes argumenter, men kun ditt eget ekkokammer, så er det ingenting å gjøre med det for meg som leser, annet enn å reise andre steder. Det siste jeg vil nevne, er at jeg har stor respekt for Dr. David Duke – såpass mye at spytter du på Duke, spytter du på meg. Farvel.
LikerLiker
Northolsen, du skrev:
Ekkokammer? Jeg skulle gjerne ønsket større aktivitet i kommentarfeltene angående noe av det vanskeligste vi kan skrive om, menneskehetens historie og de abrahamittiske religionene. Når det gjelder de kommentarene som takk og pris har kommet i forbindelse med religioner og disses historie, har knapt noen uttrykt enighet med det jeg har skrevet. Husker jeg ikke feil i farta, har noen uttrykt en viss enighet med deg, så som khazar-hypotesen. Alle har fått sine meninger publisert når det gjelder dette, intet er sensurert eller tilbakeholdt. Ellers setter jeg ikke allverdens pris på at du forsvinner, for selv om du og jeg er uenige i en del, har jeg alltid gledet meg til å lese det du skriver når dine kommentarer har dukket opp.
Kanskje Dr. David Duke (Ph.D) har rett, og det er en god ting at han retter fokus mot det du kaller jødeelitens rasisme. At de ledende jødiske miljøer er hardbarkede rasister er noe av det viktigste vi kan avsløre og fortelle om. Det er andre bra ting også, blant annet hans støtte av Ernst Zündel mot de sionistiske bokbrennerne og overgriperne. Problemet for meg er at Dr. David Duke også er rasist, og den kollisjonen jeg da blir utsatt for trenger airbags rundt baut hvis ønsket er å unngå at det styggeste i historien skal smelle hodene våre i rattet og dashbordet og gjenta unødvendig hodeknusing i det uendelige. Jeg er enig i at alle har en rett til å forsvare det beste i sin kultur, og har tidligere skrevet om galskapen i organisert masseinnvandring og hvordan denne er nødt til å være en trussel mot kulturen i de landene dette skjer. Jeg blåser imidlertid en lang marsj i om folk er kullsvarte i huden, en skummetmelk-farget Ole Glomstulen-variant som meg selv, eller alle avskygginger mellom dette. Det jeg ikke liker er hvordan Europas kongehus og generell kultur har undertrykket andre kulturer og folk for å bygge opp egen rikdom og makt, og hvordan denne vår egen kultur har endt opp som en kopi av den ondskapen (f.eks. sionismen) vi forsøker bekjempe. Det er mye vi i vestlige deler av Europa kan være mindre stolte av, og jeg kan ikke se noe verre i at India slakter ned briter og stjeler all deres rikdom, enn at de imperiebyggende britiske royalistene gjorde tilsvarende i India.
Jeg spytter ikke på David Duke, jeg ser på ham som en del av problemet, ikke løsningen. Det betyr ikke det samme som at jeg ikke er enig med ham i en del. Kanskje har jeg vært for krass i min kritikk, og muligens usaklig, men for meg spiller det liten rolle hvilke sider av “debatten” man befinner seg på, så lenge man ser på seg og sine som noe noblere og edlere enn andre.
Du får selv ha farvel, Northolsen, og du skal ha takk for mange gode bidrag!
LikerLiker
Skip Bakers forklaring:
http://www.skipbaker.com
PS: Synd at Northolsen forlater skuta. Jeg likte kommentarene hans godt, og deler også Northolsen syn på Duke som en pioner og sannhetssøker.
LikerLiker
Hei Knut, du skrev:
Enig, og jeg også.
Etter mange år med gransking av klimaforskningen har jeg lært én ting, og det er at det finnes en mengder Ph.D-kloninger der ute som ikke er sannhetssøkere eller interessert i den vitenskapelige metode. David Duke svikter når det gjelder denne saken, og han må gjøre det bevisst. Teknikken som benyttes er en bevisst utelatelse av data/kunnskap som svekker hypotesen de promoterer. Det er en kardinalsynd. Et selektivt utvalg av data blir plukket nøye ut, det som ikke passer forties/utelates, og selv de dataene man benytter seg av, nærmest spesialtilpasses for å passe inn i det syn man ønsker forfekte. Når det gjelder Khazar-teorien, som den nå har blitt kalt, siterer jeg fra Duke:
http://davidduke.com/rethinking-khazar-theory/
David Duks noe vage påstand om at teorien er drevet fram av primarily communist jews and other jews avslører at han vet at det finnes ikke-jøder som har gjort og gjør det samme, men han velger å ikke nevne dem. Dermed slipper han også å fortelle sine lesere når khazar-teorien, som han kaller det, så dagens lys, nemlig av og blandt de samtidige mennesker som var vitner til denne delen av historien da den skjedde.
Deler av denne historien er gjenfortalt av Aleksandr Solsjenitsyn i den forbudte boka 200 Years Together. Solsjenitsyn benytter seg av både jødiske og ikke-jødiske historikere og forfattere, og støtter seg til flere hundre år gamle dokumenter og nedtegnelser.
Det viktigste oppkomme av historisk dokumentasjon og kildehenvisning om askenasienes ferd fra østlig delvis armod til vestlig dominans, er å finne i Arthur Cherep-Spiridovich The Secret World Government (The Hidden Hand – 1926) i PDF-format.
Over er nå nevnt to ikke-jødiske forfattere, men hvis man ønsker holde seg til David Dukes driven primarily by communist jews, bør man spørre seg hvorfor Duke ikke går såpass langt tilbake i historien som tidlig nittehundretalls Jewish Encyclopaedia? Alle må forholde seg til at den såkalte khazar-teorien ikke startet med Arthur Koestler, jødiske akademikere tilknyttet universiteter i Israel på 40- og 50-tallet, eller moderne tiders genforskning. Det var ikke noen hypotese eller teori i det hele tatt, det var en del av den kjente historien. Den samme delen av historien som David Duke “glemmer” å fortelle sine lesere om. Når han til slutt velger å foreta et dypdykk i historiebøkene, stuper han i stedet to tusen år tilbake i tid, for å finne bekreftelser i romerske nedtegnelser om hvor fæle jødene var, og således utelukker han to tusen år med historie.
Vi går 110 år tilbake i tid, og til Jewish Encyclopaedia (1906), som forteller en historie som altså ikke ble forsøkt holdt skjult for 100 år siden:
Jeg har ofte skrevet om hvordan historien vår er radbrukket og forfalsket, og da må jo en slik påpekning være på sin plass også her. Kanskje David Duke har rett, men da er det etter min mening viktig at han argumenterer bedre for sine synspunkter enn han har gjort fram til nå. Her er et eksempel på dårlig argumentasjon der han mener at eldgamle portrett-tegninger dokumenterer hans påstander om av vi kan kjenne igjen jødene, hvorpå han sammenligner en jødisk handelsmann ved hjelp av et flere tusen år gammelt relieff med Barbara Streisand:
Så kan vi jo undres over hvorfor han ikke sammenlignet den gamle handelsmannen med en rimelig nåtidsmann av samme slag, en som han allerede har nevnt og kritisert, Arthur Koestler? Svaret er kanskje like enkelt som det er iøynefallende?
Når det gjelder det rasistiske motivet har jeg skrevet nok om det tidligere, og det dreier seg om at det for meg personlig ikke spiller særlig rolle hvilke rasisters ideologier som vinner fram, for historien kan fortelle oss at de alle har nedslaktinger av mennesker som fundament. Det minner meg om noe en av mine onkler pleide gjøre med meg da jeg var liten. Han kløp tak i et av mine ører og ga meg valget Tøy eller strekk?
Bare sånn for sikkerhets skyld, så ja, David Duke kan ha rett i sin omvendte khazar-teori (egentlig en hypotese), men han har en lang vei fram før han har styrket den i så sterk grad at jeg kan ta den seriøst. Skjer det, og minn meg gjerne om alle hans gode kommende argumenter, skal jeg skrive et innlegg der jeg berømmer ham for å ha hatt rett, rasistisk motivert eller ikke.
LikerLiker
Apropos bildet av Helene Rothchild med horn og maske
Det er en aktuell musikkvideo (av radiohead) som ved nærmere studie inneholder svært mange referanser til frimurere og kabbalisme, se selv
Se for eksempel 1:20 ut i videoen, så finner du noe som ligner på det bildet.
LikerLiker
Første gang jeg har sett et slikt rituale som animasjonsfilm, Amatør1. Det er mengder av artister (med suksess) som holder på med dette, og deler av det kan man se i filmen Eyes Wide Shut med Kidman og Cruise. Filmen er basert på ei novelle av Arthur Schnitzler, og filmen er regissert av Stanley Kubrick. De to sistnevnte er, vel, det burde være unødvendig å nevne det. Greit med litt innside-kunnskap, for å si det sånn.
LikerLiker
Interessant og opplysende, Jostemikk. Ikke mange har mulighet til å utføre det arbeidet du har gjort.
LikerLiker
Hei Alexander! Takk, men ikke glem å lese de kommentarene over som uttrykker uenighet. Sier her som i andre tråder, at det er viktig å studere alle sider av de fleste saker, og så får man danne seg sin egen mening basert på helheten.
LikerLiker
Anglo-amerikanske oligarker har jeg vært opptatt av en stund:
anthropocene.live omtaler dem i 10 artikler (febr./mars 2016)
peterkrabbe.wordpress.com omtaler dem i 10 artikler nå helt nylig.
Begge blogginnehaverne kommer stadig tilbake til dem, disse makten bak makten «over there».
Hvem er de osv. har vært spørsmål jeg har søkt svar på. NÅ, vet jeg mye, mye mer. Stor takk. Men som du er inne på, trist nok – så synes store deler av historien å være manipulert. Alikevel, mange brikker kan settes sammen, og være til hjelp i nøstingen.
Tusen takk. Du synes ærlig og etterrettelig, på linje med de to jeg nevner.
Du, den pdf-boken om nordirerne; finnes den på et annet språk 😉
Med hilsen; stadig på jakt etter kunnskap, ikke minst for å forstå hva som ligger bak krig og uro vi utsettes for idag.
LikerLiker
Manipulert i så stor grad at ingen (norske) tør forstå, selv om det ligger i dagen. Selv russere spores til Scotia. Se og innse indisiene..
-jewornotjew.com/profile.jsp?ID=451
-hollywoodreporter.com/news/daniel-craig-abruptly-drops-truth-694642T
4/8/2014: «Daniel Craig Abruptly Drops Out of ‘The Whole Truth» fordi..
-sputniknews.com/voiceofrussia/putin/2014/04/09/
D
LikerLiker
Hei, Ragnhild! Nei, Faraoenes land er ikke oversatt det jeg vet. Kunne jo vært et prosjekt hvis noen melder seg frivillig. Takk for lenker til to interessante blogger.
LikerLiker
Forsiktig nå.
LikerLiker
Hver og en får bedømme gehalten i det framlagte. Min erfaring er at svært mange globalister på kloden kan spores til både Holywood og det såkalte Scotia, selv om de offisielt ikke har denne tilknytningen. ”Alt” promotert i m.media er regi, okkult spill og skuespillere.
dallasgoldbug For 2 uker siden:
Each person has to discover this info at their own pace. If you attempt to show an individual who does not possess the ability to understand the larger picture, it doesn’t matter how many smoking guns you show them they will not comprehend what you are saying and will only view you as an aggressor attempting to damage their reality. They will instantly build a wall, and there is nothing you can do to get them to see what they can’t comprehend. It’s like talking to someone in a language they don’t understand. They hear you, and you can pronounce each word and say it slowly but it doesn’t matter because it does not compute.
-Over the next few days, I’ll take you beyond the East vs. West dialectic smokescreen the globalists have thrown up, and I’ll show you their real plans. This includes a look at the three decision points they face in August and September…
1) Do we use ISIS to perform a “Global 9/11” in August or early September, yes or no?
2) Do we launch a short World War 3 in early September, yes or no?
3) Do we put on a religious/prophetic magic show in late September, yes or no?
And we’ll explore how these decisions can result in either a “war path” or “peace path” to the NWO.
http://redefininggod.com/
-Craig is of English, as well as Welsh, Scottish, and Irish, ancestry. (imdb.com/name/nm0185819/bio)
-According to Ancestry.com, the connection is a royal one: Craig and the late Bond, who died in 1989, are related through John of Gaunt, the Duke of Lancaster, who is also the son of King Edward III of England. And the actor’s royal lineage doesn’t stop there. He’s also related to the Queen of England and Richard Neville, Earl of Salisbury.
yahoo.com/celebrity/blogs/now/daniel-craig-related-james-bond-royalty-152622667.html
LikerLiker
Og på grunn av det, så er Daniel Craig og Vladimir Putin en og samme person fordi begge har øyne? Nå har du klart å dra to viktige deler av historien inn i dette sludderet, og enten du vil eller ikke, nærmest på egenhånd klart å spore av og ufarliggjøre tusener av timer med arbeide. Gratulerer. Det er forresten nok nå.
LikerLiker
Tilbaketråkk: En daglig velbrukt hersketeknikk, med repeterende DØDELIGE konsekvenser. Derfor må den stilles midt på torget med buksene nede, avsløres og taes fullstendig avstand fra! – Norgesaksjonen