Løvene i Drottninggatan er formgitt av Anders Årfelt. Der er ment som symbol-viktige sperringer i Drottninggatan i Stockholm og flere andre gater i Sverige. Løvene er støpt i betong og veier 800 kilo.
Denne saken handler om en av dem, den som sto i par med en annen ikke langt fra SALT-butikken litt nord i Drottninggatan for Åhléns City-bygningen og krysset Mäster Samuelsgatan/Drottninggatan. Denne løven ble, må vi anta, truffet av lastebilen og enten slått framover med voldsom kraft, eller den ble med i fronten på lastebilen, før den uvisst av hvilken grunn, fortsatt ferden alene på venstre side av Drottninggatan sørover der den slo skakk det ene trafikklyset, før den la seg rolig på østsiden av krysset.
Jeg har skrevet om denne løven i Lastebilen i Åhléns City-bygget der det i kommentarfeltet ble dratt i tvil om det var mulig i forhold til sannsynlig fysikk. Jeg har ikke noe sikkert svar, for det er fortsatt ting man kan stusse over, men fotobevisene jeg har fått knota sammen fra en video forteller sin historie. Youtube – Stockholm Attack, Moments before the attack.
De små røde prikkene markerer hjulsporene etter lastebilen, og således hvor løven og lastebilen skilte lag, omtrent på høyde med spissen på den nest lengst markeringspila som viser rulle-merkene etter løven.
Lastebilen svingte mot høyre og traff blomsterkrukka omtrent der den korte markeringspila viser. Den lange viser hvor mesteparten av krukka havnet. På venstre side ser en sporene etter løven som fortsatte ferden på egenhånd.
Det er uklart for meg hvordan løven kunne fyke avgårde såpass langt på egenhånd. De dårlige bildene som finnes av den der den endte sin ferd, tyder heller ikke på særlige skader. Egentlig sto løvene lenger nord enn SALT-butikken. De sto der Bryggargatan kommer inn til Drottninggatan. Avstanden fra løven som ble med lastebilen og ned til den den til slutt stanset er ca. 85 meter. Ferden løven tok alene etter at den og lastebilen skilte lag er ca. 25 meter.
Jeg har ikke bevist noe som helst, men mener at det nå er sannsynliggjort at løven slo trafikklyset skakt, før den la seg til ro noen få meter til venstre for dette. Djevelen befinner seg ofte i detaljene, men noen ganger bruker jeg uforholdsmessig mye tid på å dokumentere ting som allerede virket sannsynlig. Det er bra å fjerne enhver tvil der det er mulig, men jeg skulle vært flere.
Der er det stilt spørsmål til forvaltningen av området om hvorfor klokkene aldri går riktig. Det er også nevnt at de fra tid til annen går baklengs. Avisartikkelen er fra 15. januar 2015.
Oppdatering slutt.
Med unntak av at vi nå kan følge gjengen som bærer på dokka/den amputerte kvinnen enda lenger avgårde på deres ferd til en like ubegripelig som ukjent destinasjon, står og faller denne saken på om klokka på veggen på overbygget over Klara Norra Kyrkogata gikk korrekt da filmen jeg har hentet stillbildene fra ble tatt. Det første først. Filmen viser at de fortsatt bærer henne når de har gått ca. 310 meter fra «offerets» opprinnelige plassering, ca. 10 meter sør for den havarerte lastebilen ved Åhlén City-bygget.
Først en enkel illustrasjon som viser ferden til «offeret», og det som skal bli hovedpoenget her, klokka vi skal ta en nærmere titt på.
De hvite strekene/pilene viser ferden til «offeret» med avkappet ankel så langt vi kan følge den. Den svarte pila viser hvor klokka vi skal ta en nærmere titt på befinner seg.
Først en titt på klokka ved hjelp av Google Street View. Her er det mulig å skifte årstall for hvilket år man ønsker å vise. Dette har jeg gjort for å sjekke at viserne på klokka ikke bare står der og viser samme klokkeslett hele tiden, altså at den har stoppet. Det har den ikke på noen av valgene, for den viser forskjellig klokkeslett hver gang. Her er bare et eksempel:
Klokka på overbygget over Klara norra kyrkogata i Stockholm der «offeret» ble båret under. Bildet er fra Google Street View.
Terroren i Stockholm den 7. april 2017 er anslått å ha startet ca. klokka 14:53 den fredags ettermiddagen. Bildene av flokken med bærere og «offeret» og det ørlille glimtet vi får av klokka, er hentet fra denne Youtube-videoen.
Det eneste vi ser da kameraet første gang fikk med seg litt av klokka og langeviseren, er at den er syv på halv et eller annet.
Her er det videoen viser når kameraet noen sekunder senere får med seg litt til av klokka. Kortviseren er såvidt synlig, og viser at klokka da gjengen med «offeret» gikk nedover gata var 10:23.
Se på slutten av videoen selv, så er det ganske lett å se. Jeg slet litt med å stoppe videoen på beste tidspunkt. Hvis klokka går riktig, peker dette i en retning som mange andre har pekt mot når det gjelder lignende hendelser. Filmer fra terrorøvelser tett opptil og under selve terrorhendelsen blir brukt som dokumentasjon av De presstituerte i ettertid. Husk at de gjord et stort nummer av denne «stakkars kvinnen med avkappet ankel». Hvis noen fra Stockholm leser dette, eller hvis noen kjenner noen som bor der, håper jeg de kan ta en tur til denne lokasjonen for å sjekke om klokka går, og om den går noenlunde korrekt.
Oppdatering 25. april 2017
Pål på Norgesaksjonen tipset meg om opphavsmannen bak videoen jeg har benyttet i denne saken. Mannen heter Niklas Edrén, har tre år bak seg som jegersoldat i bataljonen i Arvidsjaur, og påstår hardnakket at han filmet straks innen klokka 15:19. Han skriver at han arbeider der han filmet fra, og at han selv har erfaring fra mange øvelser på lignende situasjoner. Han nevner ikke noe om klokka, ei heller kommer han med en eneste god forklaring på hvorfor de bar og bar dette «offeret». Han skryter imidlertid på seg å kunne båret denne «kvinnen» på egenhånd, fram og tilbake strekningen hun ble fraktet, mange ganger.
Han lastet filmen opp så den ble publisert på Facebook fredag 7. april klokka 15:26. Før dette har han ikke vært aktiv på Facebook siden en gang i september, og en gang i november i fjor.
Jeg minner om at Forsvaret, Sikkerhetspolitiet og politiet kjørte terrorøvelser sammen fram mot Stockholm-terroren. I samme område. Med Åhléns City-bygningen som et mål for terroren.
Når det gjelder klokka, så viste den det den viste, og det var syv minutter på halv elleve. Har blitt tipset om at det er forretninger i gaten som kan kontaktes angående klokka. Melder noen seg frivillig? 🙂
Her er to bilder jeg har klippet ut av videoen som helt klart viser at klokken på veggen var syv minutter på halv elleve da den ble filmet. Vi vet ikke hvilke dag det var, vi vet ikke om klokka viste rett tid, eller om den i det hele tatt fungerte.
Så til kommentaren som pekte på muligheten for at Stockholm-terroren var en såkalt 50/50-hendelse. En definisjon av en slik hendelse kan være at det var en planlagt aksjon, en såkalt falsk flagg-aksjon, der man som ved nesten alle andre såkalte terror-hendelser har kjørt en terror-drill helt fram til hendelsen, slik at øvelse har gått over i virkelighet. Det kan innebære at kriseskuespillere og andre deltakere på øvelsen ikke er klar over hva som skal skje, altså den virkelige hendelsen. En kan også tenke seg at flere slike hendelser fører med seg ekte ofre, så som den forferdelige dagen i Norge den 22. juli 2011. Den var annerledes, og dreide seg først og fremst om at det var andre/flere gjerningsmenn bak terroren.
Et meget mulig offer for terroren
Nå skal vi nesten to kvartaler nordover fra SALT-butikken i Drottninggatan og opp til krysset mellom Kungsgatan/Drottninggatan. Jeg sliter mer enn bare litt med å presentere denne saken på en akseptabel måte. Jeg har to bilder av dette sannsynlige offeret, men har ikke det minste lyst til å publisere det. Bildene er vanskelig tilgjengelige på Google eller andre søkemotorer, men den iherdige vil nok klare å finne dem. Jeg kan ikke bevise på noen som helst måte at dette dreier seg om restene av et menneske. Det finnes løse bein, torsoer og annet man kan kjøpe på diverse lugubre nettsider tilhørende kriseøvelse-firmaer i utlandet. Det er allikevel en del som peker i retning av at vi her snakker om et ekte offer, så jeg lar illustrasjonsbildene være, gir en beskrivelse av skadene, og benytter andre fotografier som viser mer hensyn ved at offerets forskjellige kroppsdeler er dekket av tøy/plast.
Også ved dette gatekrysset står det et par med løver på begge sider. Lastebilen traff også her en av løvene, og det dette dreier seg om er at offeret enten befant seg rett foran denne løven, satt på den, eller hadde blitt påkjørt like før, slik at hun befant seg i fronten av eller foran lastebilen da denne smalt inn i løven. Kroppen ble fullstendig knust slik at begge bein falt av.
Den venstre av de to løvene på bildet ble truffet av lastebilen og havnet et annet sted. Offeret endte opp svært ille tilredt i fotgjengerfeltet:
Løven til venstre ble truffet av lastebilen, og offeret havnet i fotgjengerfeltet. Skadene er ikke forenlige med overkjørsel, men en alvorlig knusningsskade muligens forårsaket av at offeret kom mellom lastebilen og løven.
Det neste og siste bildet viser hvor offeret endte opp. Jeg er slett ikke sikker på at hendelsen forløp som jeg har antydet, men det virker som en sannsynlig beskrivelse fordi ødeleggelsene var så store. Det er en stor mulighet for at dette var et virkelig offer, og er derfor en påminnelse til både meg selv og andre om mulighetene for at virkeligheten var en bedrøvelig hendelse for enkelte i Stockholm den 7. april 2017. Hadde jeg trodd at liket var rekvisitter hadde jeg publisert bildene av det. Så nå vet dere hva jeg tror. Hvem det andre tildekkede offeret er har jeg ikke undersøkt nærmere.
I en kommentar under en annen artikkel skrev Knut:
Jeg tror dette er snakk om en 50/50 operasjon. Altså en del er sant, men resten er «dikt og forbannet løgn», for å sitere en kjent norsk dramatiker.
Jeg svarte at han muligens hadde rett, men jeg var tvilende. Nå har jeg funnet dokumentasjon som absolutt peker i retning av at Knut hadde rett. Det blir mer om dette i morgen, og da skal vi følge lastebilens ferd fra og med krysset Kungsgatan/Drottninggatan der et meget mulig offer omkom, og hele veien sørover Drottninggatan og inn i Åhlén City-bygget. Når det gjelder de siste meterne av denne ferden, blir det også en oppdatering, men den får ingen egen artikkel, men dukker opp i saken om lastebilen. Jeg vil gi beskjed om denne oppdateringen når den er publisert.
Hjelpsomme og snille lesere bombarderer meg fra tid til annen om dette med bombehullet foran Høyblokka. De ønsker selvfølgelig at alt skal være rett, og de er helt overbevist om at det ikke fantes noe bombehull der den 22. juli 2011. Les videre →
Alternativ tittel på denne artikkelen er Lastebilen i Åhléns City-bygget og forhånds-avstenging av området, samt litt om tidligere udåder i bydelen. Denne saken er todelt. Først tar vi en titt på hvordan lastebilens ytre mål og utstillingsvinduets og butikklokalets størrelse og utforming var som skreddersydd tilpasset hverandre for å sørge for minimal ødeleggelse. Dernest blir det litt om hvordan de på forhånd plasserte ut vakter for å stenge av operasjonsområdet. Dette skjedde også i regjeringskvartalet i Oslo den 22. juli 2011, om enn i en annen og vesentlig mindre skala. Terrorsvindelen i Stockholm er forlengst avslørt, men jeg mener det er viktig å klare å finne ut av så mange detaljer fra hendelsen som overhodet mulig. Jo mer vi forstår, desto bedre rustet er vi når neste «terrorangrep» ser dagens lys. Det har vært mange av dem, og det vil bli flere, helt til verden er snudd fullstendig på hodet, og alle går forvirret rundt og spør seg selv og andre: – Hva skjedde? Hvordan kunne det gå så galt? Hvem står bak? Hvorfor? Avslutningsvis blir det litt om tidligere terrorhandlinger i Stockholm i samme bydel.
Lastebilen
Jeg har valgt å benytte Wikipedia-beskrivelsen av lastebilens ferd og det som beskrives som et krasj inn i Åhlén-bygget.
På Drottninggatans gågata framfördes lastbilen med hög hastighet och körde på gående och flyende människor. På sin väg korsade gärningsmannen både Olof Palmes gata och Kungsgatan för att slutligen krascha in varuhuset Åhléns City, nära hörnet Drottninggatan/Mäster Samuelsgatan.
Stor fart kan de ikke ha hatt da den traff forretningsbygget, så særlig til krasj kan det derfor ikke ha vært. Lastebilen ble kjørt/plassert i en skrå vinkel så vidt gjennom utstillingsvinduet i den første butikken på hjørnet Drottninggatan/Mäster Samuelsgatan. Vinkelen var perfekt for å unngå å kollidere med to bærende søyler, lastebilens førerhytte havnet så vidt på innsiden og inn i butikklokalet, og høyden på bygningens etasje ga god klaring. Da er det ikke så rart at de trengte noen små brannbomber for å få det til å brenne for effektens skyld. Årsaken til at det ved første øyekast, i hvert fall var det slik for meg, kan se ut som om lastebilen står langt inne i bygningen, skyldes både vinkelen på lastebilen i forhold til bygget, og det relativt store overhenget bygningen har utover gata over utstillingsvinduene.
Lastebilen endte sin ferd stående under overhenget på Åhlén City-bygget. Legg merke til at den ikke traff den bærende hjørnesøylen på bygget.
Her er bygget ved hjelp av Google, og markeringen viser det eneste vinduet lastebilen kjørte inn i. Den kan muligens ha truffet den venstre bæresøylens høyre side med venstre hjørne av lastebilens førerhytte, men særlig hastighet når den traff kan den umulig ha hatt.
Det er god høydeklaring for lastebilens kasse, og førerhytta er en del lavere enn denne. Det ser ut som om lastebilen er plassert med list og lempe i en perfekt vinkel for minst mulig skade.
Her ser man at det er like god høyde/klarering inne i forretningen, og ergo god frihøyde for lastebilen.
Slik så lastebilen ut da den ble tauet vekk fra området. Den offentlige påstanden er at den på sin ferd langs Drottninggatan traff mennesker, en hund, skilt og trafikklys, blomsterkasser i stein, samt en løveskulptur.
Lastebilen må ha hatt svært lav fart da den traff Åhlén City-bygget. Dette er absolutt ikke forenlig med at flere av de skadde ble påkjørt/overkjørt de siste titalls meterne av dens ferd. På bilde nummer to ser dere et T-baneskilt. Det er under dette skiltet «offeret» med avkappet bein først ble observert.
Vakter og annet personell sperret på forhånd av kvartalet
En kan enkelt tenke seg hovedårsaken til at de ønsket å kontrollere området før «terroren». Man ville ha færrest mulig vitner til det som skjedde. Hvis lastebilen hadde høy hastighet, noen den ikke hadde da den traff Åhlén City-bygget, vil det å holde utenforstående vekk være gjort for å hindre skader og dødsfall på sivile. I regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var det også plassert ut noen vakter, i det minste på hjørnet av Grubbegata/Høyesterettsplass, og Akersgata/Høyesterettsplass. I Oslo kan jeg bare anta, paradoksalt nok med tanke på hva som skjedde på Utøya kort tid etter, at de ønsket færrest mulig døde og skadde. Både dato og klokkeslett for eksplosjonen tilsier dette. Når det gjelder hendelsen i Stockholm tror jeg som jeg allerede har nevnt, at det dreide seg om å hindre tilfeldige forbipasserende fra å se og forstå at det hele var en iscenesatt bløff. Her er noen bilder som viser ymse personer som hadde som oppgave å hindre folk fra å se dette. De ønsket rett og slett å holde folk unna. Rett etter hendelsen med lastebilen kan det virke som om de tillot en kontrollert/begrenset tilstrømming av skuelystne, men bare til et visst punkt, eller ei viss grense. Slikt kan være gjort for å skape et bilde av kaos og mennesker som flyr i alle retninger, og noen få som kom nærme nok til å se «ofrene» og å høre diverse hyl og annet spetakkel.
Flere av bildene under har jeg klippet ut fra Youtube-videoen Some things that make me go hhmmmm. Stockholm. For å se videoen kreves innlogging. Først en illustrasjon ved hjelp av kart som viser hvor de mørkkledde vaktene holdt folk unna. Husk at dette var mange minutter før politibiler, brannbiler og ambulanser dukket opp, så de må ha vært utplassert på forhånd.
Folk ble holdt unna og jaget vekk. Dette er tvers over gata for Åhléns City-bygningen, og lastebilen står til høyre utenfor bildet.
Også i andre enden av kortenden av bygget holdt vakter folk unna. Der fotografen for dette bildet sto, og de andre som titter og filmer/tar bilder, samlet det seg en del nysgjerrige tilskuere.
Denne vaktmannen holdt frenetisk på med å hindre forbipasserende i å nærme seg åstedet.
Se på alle menneskene som ble stående som sild i tønne fordi de ble stoppet av vaktene:
Disse sperringene ga seg det utslaget at det samlet seg en mengde mennesker som ikke fikk lov til å gå lenger i tidsrommet da kvartalet var stengt.
Tidligere terrorattentat og drapet på Olof Palme
Den 28. februar 1986 ble Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept i krysset Sveavägen/Tunnelgatan like nord for Åhlén City-bygget. Under det såkalte bombeangrepet i Stockholm den 11. desember 2010, skjedde også forbrytelsen i samme område. Det ble sprengt to bilbomber, den ene i krysset Drottninggatan/Olof Palmes gate, den andre i krysset Drottninggatan/Bryggargatan. Her kan en ta en nærmere titt på de forskjellige lokasjonene:
Tre forskjellige terror-aksjoner har blitt utført innenfor et svært snevert område av Stockholm, og innenfor den delen av hovedstaden som kalles Norrmalm.
Baseball-/Norrmalmsligan
Fra Wikipedia:
Baseballigan (även Norrmalmsligan) är öknamnet på en omtalad grupp polismän inom Stockholmspolisens vaktdistrikt 1 på Norrmalm som i början av 1980-talet anklagades för att använda övervåld och trakasserier i sin tjänsteutövning. Namnet kommer av att poliserna i fråga föredrog att uppträda i civila kläder med basebollkeps som huvudbonad, istället för uniform.
Bakgrund Stockholms länspolismästare Hans Holmér hade 1982 inrättat fyra gatuvåldsgrupper (förkortat GVG) för att komma tillrätta med det ökande gatuvåldet i centrala Stockholm. Ingen speciell utbildning behövdes för att tjänstgöra förutom de grundläggande kraven för en polis och upp till åtta personer ingick i varje grupp (annars skulle föraren varit tvungen att inneha busskörkort – D-körkort – för att framföra piketen lagligt).
Inom vaktdistrikt 1 (VD 1) (vilket innefattar, grovt uttryckt: Stockholms city, Norrmalm och Vasastan, ofta sammanfattat som ”Norrmalmspolisen”) inrättades två gatuvåldsgrupper, med poliser ur Norrmalmspolisens ”C-tur” respektive ”G-tur”. Den senare av dessa kom via massmedia att få öknamnet «baseballigan» efter att ha utmärkt sig genom kontroversiella metoder. Kritik från allmänhet och kollegor handlade om att gruppen använde bryska metoder och missbrukade möjligheten att använda civila kläder vid omhändertaganden. Grupperna påbörjade sitt arbete i mars 1982 och upplöstes formellt vid årsskiftet 1982/1983, men polismännen i G-turens GVG kom dock i stor utsträckning att fortsätta tjänstgöra tillsammans som s.k. områdespoliser. De fortsatte därvid med huvudsakligen GVG-verksamhet, dvs. samma verksamhet som tidigare, men bokfördes som områdespoliser.
Kopplingar finns mellan medlemmar i baseballigan och det så kallade polisspåret i utredningen om Palmemordet. En av poliserna vid ingripandet som ledde till Osmo Vallos död hade också arbetat i en av piketerna inom Norrmalmspolisen vid den aktuella tiden.
Machnowfallet Den 28 juni 1982 omhändertogs en 39-åring, Rolf Machnow, på grund av berusning vid Sergels torg i Stockholm. Machnow fördes till ett omhändertaganderum på T-centralen. Under uppehållet i rummet bedömdes Machnows tillstånd vara sådant att ambulans tillkallades. Efter att han hade körts till Sabbatsbergs sjukhus i ambulans konstaterades klockan 18.15 att Machnow avlidit. De två polismän som närvarade i rummet uppgav att Machnow själv tillfogat sig sina skador genom att ramla och slå i huvudet. Förundersökningen mot de två polismännen lades ned 1983. Både Polisstyrelsen och Arbetsdomstolen beslutade att inte göra de två polismännen ansvariga för dödsfallet.
Machnows syster medverkade samma år i SVT-programmet Mitt i Strömmen och namngav där de båda poliserna. De stämde senare den ansvarige utgivaren för programmet och tilldömdes skadestånd.
Skeppsholmenfallet Efter att gatuvåldsgrupperna upplösts fortsatte polismännen ur den omstridda gatuvåldsgruppen att patrullera som områdespoliser. I oktober 1983 hade sex av dessa polismän patrullerat med en piketbuss och därvid plockat upp en man och satt på denne handbojor, trots att han varken var gripen eller omhändertagen. Mannen hävdade senare att han misshandlades i bussen, något som polismännen förnekade. Poliserna förnekade också att handbojor använts. Mannen kördes till en plats längst ut på Skeppsholmen där han lämnades. Den polis som i praktiken förde befälet samt den som körde piketbussen dömdes av Högsta domstolen till 100 dagsböter vardera för olaga tvång. En av de polismän som misstänktes i samband med Machnowfallet var även åtalad vad gäller detta men det åtalet ogillades.
Sverige er i likhet med Norge en nasjon med store problemer. I realiteten har både vårt broderfolk og vi her på berget blitt utsatt for en slags form for statskupp. Eller, statskuppet er reellt, men tilsynelatende har nesten ingen fått med seg at det har skjedd. Det virker som en smart måte å gjennomføre statskupp på. Det er bare å gratulere landsforræderne som står bak kuppene, og sende kondolanser til innbyggerne.
Tittelen er fra den danske barnesangen som H. C. Andersen satt tekst til. Illustrasjonsbildet er av dukken Annebelle, fra filmen med samme navn. Ikke alle dukker har gode intensjoner …
La det være nevnt allerede nå. Jeg vet ikke om «terrorofferet» med avkappet ankel i Stockholm var ei dukke, men vi må ta en nærmere titt på muligheten for at det var slik det var. At hun var «offer», ikke offer, kan vi se på som en selvfølge. Intet levende menneske er istand til å ikke fossblø av en slik skade. Intet levende menneske vil ende opp som noe annet enn det motsatte, altså stein død, av en slik skade, så lenge den er ubehandlet flere minutter etter at den ble påført.
Dukker spesiallaget for terror og andre voldsskader
De lager dukker for å dekke mange behov, og en av de nyeste kreasjonene er livaktige dukker med like livaktige skader ment for å gjøre krigsøvelser, terrorøvelser, trafikkulykker og annet mer troverdig. Man mener, muligens med rette, at slike dukker vil gi en mer realistisk stemning blant deltakerne i forskjellige øvelser. Jeg har ikke lagt så mye arbeide i å undersøke dette markedet, men her er i hvert fall ei av nettsidene som selger slike dukker. I tillegg produserer de på bestilling alle ønskede former for skadde kroppsdeler. Jeg legger ut en del av deres egne bilder av disse kunstige skadde kroppene og kroppsdelene. Det er altså ikke virkelige mennesker eller kroppsdeler.
Firmaet er dessuten spesialister på å sminke mennesker så de ser skadde ut, og i likhet med andre aktører på markedet, tilbyr de amputerte skuespillere til forskjellige oppdrag. Vi ser at de kan gjøre hva som helst når det gjelder å produsere troverdige skader, det være seg avkappede kroppsdeler, eller innvoller som kan plasseres hvor en måtte ønske. Her kan vi ta en titt på den avkappede ankelen i Stockholm:
Ikke en bloddråpe på fortauet, eller synlig blødning fra den livsfarlige skaden, eller «skaden».
Her har hun, eller «hun», den hvite sokken på den avkappede foten. Og undere over alle undere, noen hadde sett på det som medisinsk viktig å fjerne akkurat det klesplagget! Se bare:
Dinglende fot etter at noen fant ut at det var en god handling å fjerne sokken.
Legg også merke til ansiktet og det tomme og døde blikket på «offeret». Her har jeg forstørret det og forandret retning på hodet:
Offer-dukke eller kriseskuespiller?
Den som har tid og interesse av å granske denne saken ytterligere, kan se på de tidligere artiklene om Stockholm-terroren og se grundigere på bildene der de bærer dette «offeret» 250 meter unna stedet der første observasjon ble gjort. Ser det ut til at de bærer et menneske på 55 – 70 kilo? Det er rett nok et varierende antall mennesker som trasker avgårde med henne, men de som husker de to fra politiet og vaktmannen ved DSS i regjeringskvartalet når de bar ut den såkalte mirakeljenta, husker sikkert hvor preget de var av den fysiske innsatsen. Vaktmannen innrømmet det selv under et intervju. Han var så sliten at han holdt på å besvime. At offeret er et «offer» hersker det ingen tvil om. Det vi bør forsøke finne ut av er om det var en amputert kriseskuespiller, muligens innleid fra et firma i England, eller om det var ei dukke.
Nesten alle dramatiske hendelser skaper helter, og en som står høyt på lista over mulige potensielle er en politimann som var på plass i Stockholm. Han bar kvinnen med den avkappede ankelen i sikkerhet. Faktisk såpass i sikkerhet at vi må kunne anta at de forsøkte å gjemme henne lengst mulig unna åstedet for forbrytelsen, og dermed forbryteren. La oss ta en nærmere titt på politimannen.
Helten vår er den høye politimannen til høyre på bildet.
I Forbrytelsen og noen av forbryterne i Stockholm ser vi hvor lastebilen endte sin ferd, og vi ser kvinnen med avkappet ankel dukke opp her, liggende nær veggen ved Åhlen City-byggets nordøstre ende i Drottninggatan. Her er en illustrasjon som viser dette, samt til siste kjente observasjon av kvinnen og hennes hjelpere.
Kvinnen med den avkappede ankelen ble båret ca. 250 meter fra der hun først ble observert skadd ved den nordøstre enden av Åhlen City-bygget, til Holiday Restaurant & Bar i Klara Norra Kyrkogata.
Nøyaktig hvor politimannen tro til som hjelpebærer vet jeg ikke, ei heller hvor ferden endte. Dette er muligens første bilde av hans innsats, og de befinner seg i krysset Klarabergsgatan og Klara Norra Kyrkogata, og han virker allerede her å være ørlite ivrig på avtrekkeren:
Både politimannen, den blonde hjelperen og de andre måtte ta en pust i bakken i krysset mellom Klaraberggatan og Klara Norra Kyrkogata, før de fortsatte nordvestover i sistnevnte gate.
Siste observasjon er utenfor en restaurant i Klara Norra Kyrkogata:
Innsatsen med å bære en kvinne aldeles tom for blod, hun må jo ha vært det, for selv uten forbinding blødde hun ikke kort tid etter at hun mistet foten, er her ved veis ende det jeg besitter av foto-videodokumentasjon. Dette var imidlertid ikke det eneste bidraget fra politimannens side, eller en av hans kolleger, for den saks skyld. Han løp nemlig bajas i Stockholm med trukket tjenestevåpen, og han arresterte terrorister som ikke ble arrestert fordi de ikke var terrorister, og derfor ikke ble arrestert(!), noe jeg synes han skal ha all honnør for. Godt gjort.
Full fart i Stockholms gater med trukket tjenestevåpen under jakten på terrorister.
Her fra britiske Dayly Mail om da politimannen og hans kolleger tok igjen terroristen og klasket ham i bakken:
Bestemor er ute på shopping, området er på forhånd avsperret, og vår politimann har arrestert en eller annen, eller som billedteksten forteller, lagt en i bakken. Hvem denne terroristen er vet ingen, men de må jo ha visst om ham på forhånd, siden de allerede hadde sperret av området med plastikkbånd …
Når alle disse bildene er tatt vet jeg ikke. Noen virker å være fra en tidligere hendelse, muligens øvelsen som pågikk i samme gater de to foregående døgnene før den «ekte» terroren utspant seg, men som sagt, jeg vet ikke. Hele denne galskapen er avslørt forlengst. Det skjedde da jeg la ut bildet av «offeret». Om det er et frysetørket lik, ei dukke, eller en amputert kriseskuespiller vet jeg ikke, men nylig avkappet ankel på et levende og ikke-behandlet (tourniquet) menneske er det i hvert fall ikke snakk om. Dette bildet av «offeret» er fra sekundene etter at brannbomba i lastebilen gikk av, og dermed muligens en to-tre minutter etter at hun ble «påkjørt»:
Det var min intensjon å kun oppdatere Westminster- og Stockholm-terroren. Det var planen fordi jeg ikke var helt på det rene med hva jeg orket av arbeide, og fordi jeg tenkte at det ville være greiest å få samlet alt i én sak. Da jeg begynte på den saken skrev jeg at jeg hadde samlet mye om Westminster-«terroren», men ikke så mye om Stockholm-hendelsene. Mesteparten til nå har handlet om Stockholm. Det er forferdelig det de har gjort der. Det er ikke bedre med London/Westminster, den er om mulig enda enklere å avsløre, men jeg har bestemt meg for å bruke tid og krefter på det som skjedde i Sverige. Denne oppdateringen skal jeg gjøre så enkel som mulig, men det er umulig å komme bort fra en mengde fotografier/bilder, hvorav mange er klippet ut fra videoer som folk har lastet opp på Internett.
Den lille brannbomba i lastebilen
Når og hvordan lastebilen ble plassert delvis inn i Åhlens-butikken vet jeg ikke. Derimot er det rimelig greit å finne ut av hva som skjedde i forbindelse med «terroren» da lastebilen begynte å brenne. En mengde vakter jaget tilfeldig passerende unna området fra der lastebilen sto. Noen blant menneskene i området ble litt oppskjørtet av hylingen og de voldsomme faktene fra disse «vaktene», men svært mange blant publikum gikk bare rundt og flirte. De hadde gjennomskuet det hele som en ikke-ekte aksjon. Da vaktene hadde gjort området rimelig tomt for mennesker, smalt de av ei lita brannbombe, sannsynligvis i lastebilens førerhus. Her er en videosnutt jeg har laget der den lille eksplosjonen gjentas tre ganger. Den originale filmen finner dere her. Se for all del hele filmen, og vær vennlige å si fra hvis den blir slettet fra Youtube, for den er lagret flere steder. Det er altså ikke tre eksplosjoner, det er en, men med to repriser for å få det så enkelt gjenkjennelig for hva det dreier seg som overhodet mulig.
Dette er svært problematisk med hensyn til påstanden fra etterforskende myndighet i Sverige, og ikke minst De presstituertes forbrytelser med å ikke gi sine lesere/seere et snev av sann dekning av denne forbrytelsen. Det eneste de har nevnt det jeg har klart å finne, er at politiet fant mulig sprengstoff i førerhytta på lastebilen etter at brannen var slukket, og at eventuelle smell/eksplosjoner som folk hørte fra området, skyldtes at lastebilens dekk eksploderte. På videoen over, den jeg har laget lenke til, ser vi vakter rydde området for mennesker, hvorpå mange snur seg og ser mot lastebilen like før den lille brannbomba eksploderer. Det er mulig å identifisere noen av disse «vaktene» på den originale videoen, og den har svært høy oppløsning/god kvalitet. Her er tre bilder fra hendelsen. Like før det smeller, fra selve eksplosjonen, og rett etter.
Ca. et sekund før eksplosjonen.
Selve eksplosjonen frosset fra videoen.
Ca. et sekund etter eksplosjonen.
Kvinnen med avslitt fot og hennes medhjelpere
En av «ofrene» var en engelskspråklig kvinne som hylte – My leg! My leg! De presstituertes beste beskrivelse av skaden var at den ene foten hennes kun hang fast til resten av beinet i ei skinnfille. Kvinnen og hennes nevnte hyl minnet meg på tilsvarende hendelser andre steder. Kvinner med rødblondt hår som hyler i smerte. Under terror-øvelser. Saken minnet også om den drittsekken som «mistet» beina under den såkalte Boston Marathon-saken. En gedigen bløff som De presstituerte fortsatt suger blod ut av for å sementere den forbrytelsen mot menneskeheten som de er delaktige i, men dessverre har klart å presentere som virkelighet for folk flest. Jeg velger å minne litt om et par av drittsekkene som spilte ofre i Boston, for det er svært viktig at flest mulig begynner å se at for eksempel Stockholm-saken kun er en ørliten variasjon i et velbrukt opplegg som har fungert for disse sosiopatene tidligere. Bildene er fra Potetmel og skuespill under Boston Marathon.
Hele kjøttstykket med bein og slintrer løsnet fra denne beinamputerte skuespillerens grep og falt delvis i bakken under denne fesjå-transporten ment for å synes best og mest mulig. Denne og andre videoer er forlengst slettet fra Youtube, men er det nødvendig, kan videoen legges fram på oppfordring.
Denne tullingen ravet og gikk fram og tilbake og i sirkler for å synes mest mulig slik at det ble dannet en illusjon av mengder av skadde etter kinaputten i målområdet for Boston Marathon. De eneste gangene han stoppet var for å ødelegge klærne enda litt mer. Dette finnes det også videodokumentasjon på. Det hjelper ikke bokbrennerne å slette alt som finnes på Youtube.
Så tilbake til den hylende kvinnen i Stockholm. Her er fra Svenska Dagbladet, en stolt representant for De presstituerte i en av verdens mest ødelagte nasjoner, vårt såkalte broderland Sverige:
Legg spesielt merke til tre ting. Den blonde kvinnen med oppsatt år og lang mørk frakk/jakke, mangelen på synlig blod, og selve plasseringen der «offeret» ligger. «Offeret» har for kort tid siden fått hele foten kappet av, noe som ifølge medisinsk forskningen fra USAs militære som oftest fører til tap av bevissthet og død iløpet av de første 90 sekundene etter at skaden oppsto. Det finnes heller ikke synlig blod eller blodsprut på bilder fra andre steder dette «offeret» befant seg, så som mellom kameraet som filmet videoen allerede har lenket til og brukt over, og lastebilen med eksplosjonen noen titalls meter lenger bort. Dette bildet er fra samme video:
Her er «offeret», kvinnen med avrevet bein. Legg merke til den blonde kvinnen med oppsatt hår og lang mørk frakk/jakke. Her ligger hun et helt annet sted, og jeg tror dette var første sted hun dukket opp som hylende offer. Legg også merke til sikkerhetsvakten, som er legg gjenkjennelig på filmen, og som hyler og skriker for å jage folk unna.
Her er et annet bilde bilde fra samme posisjon:
Den hylende skuespilleren blør ikke en dråpe fra sitt nykappede bein.
Ikke en bloddråpe på fortauet, eller synlig blødning fra den livsfarlige skaden, eller «skaden».
Her er to bilder til som viser noen av de kriminelles ansikt mens de frakter rundt på «offeret». Den blonde kvinnen med oppsatt hår har nå lagt fra seg skjerfet oppå «offeret», og muligens fjernet ørepynt.
Det finnes flere å rette fokus mot, og mange andre hendelser, men dette bør være tilstrekkelig. Våre største fiender, de verste forræderne, finnes i ledelsen av alle de mektigste samfunnsinstitusjonene som har som oppgave å beskytte oss. Hvis jeg hadde vært religiøs, ville dette vært et godt tidspunkt å si Gud hjelpe oss alle.
Oppdatert den 11. april 2017
Oppdatert den 12. april 2017
Det er kvalmende hvordan De presstituerte kjører på med en teppebombing av folks sinn i forbindelse med Westminster- og Stockholm-terroren. De bombarderer leserne og seerne med inntrykk og repetisjoner i time etter time, døgn etter døgn. Det er ikke annet enn klassisk hjernevask av befolkningen
Da Israel og USA og mørke elementer i sistnevnte nasjon valgte å gå til angrep på egne innbyggere og egne bygninger den 11. september 2001, var ikke falske flagg-operasjoner noe nytt. Noe ble allikevel forandret, og det var intensiteten i disse udådene for å gi de nevnte mørke kreftene alibi for å gjennomføre et nøya planlagt angrep på en rekke nasjoner, først og fremst i den muslimske delen av verden, men også mer skjult og ved bruk av andre metoder, også i Europa. Her har man sørget for fri-slipp inn av flyktninger for å skape kaos og motsetninger, og kommer ikke disse naturlige reaksjonene av seg selv, sørger man for å helle bensin på bålet gjennom forskjellige terror-aksjoner. De yrkeskriminelle sosiopatene og deres viktigste verktøy, De presstituerte, har også benyttet nok et såkalt gassangrep mot sivilbefolkningen i Syria som et middel for å kunne aksjonere og trappe opp krigen, en krig som fram til nå slett ikke har gått etter sosiopatenes oppskrift. Intet er bedre eller enklere for dem enn noen såkalte enslige, islamske ulver som begår udåd etter udåd i vestlige nasjoner. Slike enslige ulver er så populære og enkle å benytte for dem, for slike kan man unnskylde gikk under radaren til forskjellige nasjoners hemmelige og overvåkende tjenester, de samme tjenestene som står bak forbrytelsene mot sine egne nasjoner.
De yrkeskriminelle bak rekken av falske flagg-aksjoner og medfølgende militæroperasjoner mot en rekke nasjoner hadde beviselig en tidsplan for gjennomføringen av det som virker å ende som et slags stor-israel. Dette er dokumentert gjennom general Wesley Clarks foredrag den 3. oktober 2007 i Commonwealth Club of California. Tidsplanen har helt klart ikke blitt holdt, men det betyr tvilsomt annet enn at de-konstruksjonen av muslimske/arabiske nasjoner i Midtøsten har møtt på større motstand enn de på forhånd så for seg. Se videoen med Clarks foredrag, der han blant annet sier rett ut da han siterer fra «en hardneset maktmann i Pentagon»:
Liste over kjente terrorhendelser der det ble avholdt terrorøvelse samme dag
Estonia-forliset 28. september 1994
11. september 2001 hvorpå USA og hele den vestlige verden startet krigen mot terror.
Togbombingen i Madrid 11. mars 2004.
Londonbombene 7. juli 2005
22. juli 2011 og bombingen av regjeringsbygget i Oslo og nedslaktingen av barn, ungdom og voksne på Utøya.
Kinoskytingen i Aurora USA 20. juli 2012.
Sandy Hook og skoleskytingen den 14. desember 2012.
Boston Marathon-bomba 15. april 2013.
Terrorskuddene ved parlamentet i Ottawa i Canada 22. oktober 2014.
Terrorskuddene i København 14. og 15. februar 2015.
Kirkedrapene i Charleston i USA den 17. juni 2015.
Nå skjedde øvelsene de siste to gangene rett nok ikke samme dag, men vi ser det samme mønsteret. Angjeldende nasjons politis eller militære styrker gjennomfører en terrorøvelse, som kort tid etter går over i virkelighet. I noen tilfeller skjer nærmest nøyaktig de samme hendelser som man øvde på, mens de i andre tilfeller er litt mer perifert. I Sverige holdt spesialstyrker terror-drill i to døgn, den 5. og 6. april, hvorpå hovedhendelsen, den «ekte» terroren skjedde dagen etter øvelsens slutt. Her fra det svenske sikkerhetspolitiets eget varsel om øvelsen:
I London gjennomførte de en terror-øvelse på Themsen kun få dager før den «ekte» terroren ble gjennomført, også da med et «offer» som falt i elva. Hendelsen handlet om et annet scenario enn den «virkelige» hendelsen ei snau uke senere, at terrorister hadde tatt en turistbåt og holdt gisler, hvor det ene ble kastet i elva. Også under den «virkelige» terroren få dager senere havnet et offer i elva, og også dette ble dratt opp av elva fra båt med hjelp av en form for båtshake.
Armed police have played out the chaos of a «pleasure boat» terrorist attack on the Thames in a unique marine-based exercise to test the emergency response to gunmen.
A sightseeing vessel became the scene of a fierce mock-gun battle between armed officers and police volunteers posing as terrorists shortly after 11am on Sunday, close to the London Docklands area.
The exercise marks the first time the Metropolitan Police have enacted a live-action, water-borne exercise of its kind, with over 200 officers involved.
Jeg har brukt en god del tid på å samle dokumentasjon om Westminster-hendelsen, men ikke særlig mye på Stockholm-saken. De siste ukene har jeg ikke hatt mulighet til å skrive og publisere stoff, hvilke jeg beklager, men ikke fikk gjort noe med. Jeg klarte imidlertid å samle bilder og dokumentasjon om Westminster-saken, og det er det samme gamle som gjentar seg. De har tydeligvis laget en mal der alt fungerer slik det skal, og ved hjelp av De presstituerte får de fritt spillerom til å gjennomføre disse forferdelige angrepene på egne befolknings og øvrige vestlige menneskers sinn. Som i andre hendelser ser vi mengder av ofre, eller «ofre» uten sko. Omtrent alle som blir utsatt for «terror» mister skoene sine. Vi ser lavoppløselige filmer, så som filmen som viser en skygge (bilen) som kjører over brua, og etter at den har passert, hopper «offeret» over rekkverket og faller ned i Themsen. De mener også at vi skal tro på at en galning kjører idiot, ender opp mot en mur nær Storbritannias mest bevoktede bygning, den etterlater seg ingen merker i muren, ei heller bremse-/skrensespor, og villmannen trekker kniv, løper inn på det sikrede området, angriper en politimann som er spesialvakt for Parlamentet og er bevæpnet med skytevåpen og er ikledd skudd- og stikk-sikker vest, klarer å knivstikke politimannen som dør av skadene, før de spesialtrente vaktene klarer å skyte «terroristen» og drepe ham. Politimannen får deretter førstehjelp i form av hjertemassasje. Ikke av leger, ambulansepersonell eller trenet redningspersonell, men av en dresskledd politiker som iler til, mens de nevnte spesialtrenede står høflig i bakgrunnen og overlater livreddende førstehjelp til denne politikeren. Det jævligste er ikke at dette skjedde, men at folk flest lar seg narre, og tror at de har sett noe virkelig når de har blitt hendelsen servert i endeløse repriser på fjernsynet av De presstituerte.
Som nevnt har jeg mye stoff liggende om London-/Westminster-hendelsen, og vesentlig mindre om det som skjedde i Sverige. Jeg er imidlertid ikke helt restituert, og mangler en god del arbeidskapasitet. De av dere som kan mye om sakene må være vennlige å bidra med kommentarer, og så skal jeg selv gjøre min del av innsatsen litt etter litt. Og ja, de som allerede er klar over den Babylonske tallmagien koblet til slike hendelser, har også denne gang solide bein å gnage på. Jeg er litt bekymret for faren for uviktige avsporinger når det gjelder akkurat dette, men det er jo umulig å komme utenom.
11. april 2017 – oppdatering om Stockholm-terroren.
Stockholm-terroren den 7. april 2017
Sikkerhetspolitiet og Forsvaret i Sverige hadde holdt terror-drill i to dager fram mot selve hendelsen. Det en bør bite seg merke i for å komme ut fra start i dette stadig mer bisarre terror-spillet er at den påståtte terroristen neppe hadde planlagt det som skjedde. Hvis vi for eksempelets skyld klarer å late som om han var gjerningsmannen, må han ha handlet på impuls da han plutselig så en mulighet til å stjele en lastebil som sto der med nøklene i tenninga.
Gärningsmannen stal lastbilen – sekunder före attacken
Bilnycklarna kan ha suttit kvar i lastbilen när den kapades
Det må altså ha vært en impulshandling. Kanskje er det mer korrekt å kalle det en planlagt impulshandling, og ja, jeg vet at dette er en selvmotsigelse, men hva annet skal vi kalle det? Gjerningsmannen hadde jo med seg ei bombe …
Polisen har hittat en misstänkt explosiv anordning i lastbilen. – Om det är en klassisk bomb, en brandanordning eller något annat går inte att säga just nu. Men det är en anordning som inte ska finnas i förarutrymmet på en lastbil, säger rikspolischef Dan Eliasson på lördagen.
Det ble meldt om kruttlukt fra området, men det kan jo ikke ha kommet fra denne «brannanordningen» eller «bomba», for den fant jo politiet i lastebilens førerhus. Dermed kan det heller ikke ha vært den som fikk lastebilen til å begynne å brenne. Hva var det egentlig som gjorde at den tok fyr?
Det påstås også at politiet løp rundt som gale og ropte terror/terrorister rett etter hendelsen, og den offisielle påstanden/betegnelsen av hendelsen ble uhyggelig raskt kalt terror/terroristangrep. Hvordan kunne de vite det så raskt?
Så er det dette med politiets/De presstituertes påstander om skuddvekslinger på flere steder i Stockholm umiddelbart etter hendelsen. Var dette et forsøk på å spre forvirring og panikk, for således å skremme folk unna området? Ønsket de så få vitner til terroren som overhodet mulig?
Det meldes om skuddveksling flere steder i Stockholm sentrum.
Så er det dette med bilder- og videodokumentasjon av hendelsen. De presstituerte i Sverige har advart mot fotodokumentasjon på sosiale medier. Vi skal dermed ikke stole på annet enn de offisielle bildene og videoene som De presstituerte publiserer. Disse er av oppsiktsvekkende dårlig kvalitet, hvilket har blitt en gjenganger etter slike terroristangrep. Det må jo finnes mengder av overvåkningskameraer i området, men i likhet med for eksempel «lekkasjene» fra Direktoratet for samfunn og sikkerhet (DNS) i regjeringskvartalet i Oslo, er det også denne gang helt tydelig et svært selektivt slipp av informasjon/dokumentasjon gjennom bilder og film, der kvaliteten er redusert med mange prosent.
Tilbake til dette med terrorøvelser samme dag eller kort tid før de «virkelige» terrorhendelsene. Politiet og militæret i Sverige samarbeidet i en terrorøvelse som dreide seg om hendelser identiske med eller lignende den «virkelige» terroren.
Sjuksköterskan Agneta Carlswärd Kjellin, 56, stöttade många oroliga när hon bemannade kristelefonen efter fredagens misstänkta terrorattentat i Stockholms city. Dagen innan övade hon på ett fiktivt scenario där en bomb placerades på Åhléns. – När jag fick höra vad som hade hänt kunde jag knappt tro att det var sant. Det var ju precis som det vi hade övat på, säger hon.
Her ser vi galskapen utspille seg igjen. Det er utrolig, oppsiktsvekkende, nesten ikke til å tro etc. hvordan myndighetenes terrorøvelser gikk over i virkelighet. I hendelse etter hendelse ser vi dette skje. Vi befinner oss i den situasjonen at de som er gitt oppgaven å beskytte oss er de egentlige kriminelle. I august 2014 publiserte jeg en artikkel om dette forferdelig tragiske paradokset, og jeg antar at de fleste vil finne den interessant, enten man har lest den tidligere eller ikke. Hvem er terroristene?
12. april 2017 – oppdatering om Stockholm-terroren.
Tirsdag 21. mars 2017 gjennomførte politiet og militæret i Sverige en såkalt realistisk terror-drill i Ultuna i Uppsala, rett utenfor Stockholm. De benyttet seg av kriseskuespillere fra «et britisk firma». Noen av skuespillerne var amputerte. Dette er muligens ikke relatert til den siste terror-hendelsen i Stockholm, men det er svært relevant som et middel for å få en mer helhetlig forståelse av hva denne nye «industrien» (falske terror-hendelser) dreier seg om.
Undrade du vad polis och militär gjorde i Ultuna under tisdagen? Det är inte så konstigt. Försvarsmakten genomförde en stor sjukvårdsövning vid SLU.
– Scenariot var ett gymnasiedisko med någon form av terroristverksamhet där Uppsalapolisen och Stockholmspolisen skulle göra ett tillslag. De hade äskat sjukvårdsstöd av försvarsmakten för att ta hand om eventuella skadade, förklarar kapten David Bergman.
Medverkade på övningen, som avslutades sent natten mot onsdag, gjorde även ett 60-tal ungdomar som så kallade skademarkörer. Även specialiserade, och amputerade, skådespelare från ett brittiskt företag var på plats.
– De är personer, ofta soldater, som förlorat en arm eller ett ben. De sminkas så att deras sprängskada ser ut att nyligen ha inträffat. I sådana här övningar eftersträvar vi största möjliga realism och påfrestning för att sjukvårdarna ska kunna klara sin uppgift under de absolut svåraste förhållandena, säger David Bergman.
Ettersom det finnes et ambulerende terror-team, eller i dette tilfellet, et omreisende sirkus med kriseskuespillere, vil noen av dem nødvendigvis være synlige på flere åsteder. Hold utkikk etter slike tilfeller.
I Stockholm var en av ofrene, eller «ofrene», en engelskspråklig kvinnelig turist.
”Först skrek hon inte, sedan skrek hon: Mina ben, mina ben”
Kvinnan var turist och låg mitt på övergångsstället. Blodpölen växte och hon ropade på engelska ”Jag har ju bara varit här ett par dagar. Mina ben, mina ben”. Längst nere vid ankeln i den ljusa tunna gympaskon hängde hennes ena fot i bara skinnet.
…
De kom runt 50 meter. Där låg en kvinna på marken. Mitt på övergångsstället, omringad av sju personer människor och en växande blodpöl längst nere vid det högra benet, under de blå jeansen.
– Först skrek hon inte, hon låg med händerna för sitt ansikte, säger Yosef Jawad.
Kvinnan på övergångsstället hade beige kavaj, ljust hår och var i 50-årsåldern.
– Sedan skrek hon, ”mina ben, mina ben” – my legs, my legs”.
Yosef Jawad pratar med en vän i telefon sedan sju vänliga själar ger kvinnan vars fot trasats sönder vård. Foto: Lars Pehrson
Ellers er verdt å merke seg at i Stockholm som i Westminster var det en statistisk usannsynlig overvekt av utenlandske dødsofre, nemlig halvparten. Dette minner meg om nok en sak jeg har problemer med å finne igjen, og den dreide seg om et program som var laget til myndighetene der man kan skape identiteter. De gis også en fortid, blant annet på sosiale medier og lignende. Det er mulig at jeg aldri laget noen sak om dette, og da hjelper det lite å lete på bloggen etter det. Husker noen hva jeg mener, vær vennlige å gi beskjed.
Lastebilen
Svensk politi har lekket en overvåkningsvideo fra en klesforretning der man ser folk løpe i panikk på gata, før lastebilen dundrer forbi. Jeg har fiksa litt på en av utgavene av denne videoen som er lastet opp på YouTube av en annen gransker. Se på det jeg presenterer med et kritisk blikk. Jeg har tatt feil tidligere, og mistenker sterkt at det vil skje fra tid til annen også nå og i framtiden.
Her er noen stillbilder fra den filmen som forklarer hovedpoenget. Videoen viser en lastebil som høyst sannsynlig kun har én bakaksel. Foran denne (eller fremste) bakaksel/hjulsett, finnes ingen ting festet under lasterommet.
Her har mennesker akkurat løpt i panikk på gaten, og det er kun tidels sekunder før lastebilen kommer kjørende fra høyre mot venstre.
Her ser vi lastebilen dekke ca. halvparten av vinduets utsikt.
Her dekker lastebilen hele utsikten gjennom vinduet.
Her ser vi en bakaksel som er nærme akterenden på lastebilen. Den bakoverlente/skrå delen skyldes at bakluka er delvis åpen, noe som er forenlig med fotografier av lastebilen, der alt annet skurrer.
Om det er en eller to bakaksler, så finnes ingen ting foran fremste aksel. Ingen ting henger under lasteplanet.
Når vi ser på to andre «offisielle» bilder av lastebilen, når den står der den krasjet, og når den blir tauet vekk, ser vi at det er et langt overheng bak bakakselen, at det er to bakaksler, og at det henger ei kasse/verktøykasse rett foran fremste aksel. Denne kassa var ikke der på den lastebilen som ble presentert oss gjennom den lekkede videoen fra klesbutikken.
I Bertrand Russells ord til ettertanke, kunne vi se hvordan en briljant naturviter og vitenskapsmann så på de enorme mulighetene Staten har til å styre en nasjons innbyggeres tanker i ønsket retning, og hvordan rå våpenmakt en gang ga dem det overtaket de siden har holdt hardt tak i og videreutviklet til perfeksjon. Russel så antakelig ganske pragmatisk på dette utfra sine betraktninger om naturlovene, så vi må kunne anta at han mente at dette enkelt og greit dreier seg om den sterkestes rett. Personlig er jeg ikke enig i alle Bertrand Russells konklusjoner, han hadde meninger om så mangt, men respekterer at han funderte sine konklusjoner innenfor aksepterte rammer av den vitenskapelige metode. I likhet med andre store tenkere, ble også Russell influert av sin samtid, og som i alle andre epoker, var også perioden da hans tanker fikk sterkest influens negativt påvirket av feilslutninger og dogmer. Jeg bare nevner dette sånn i farta, og minner om Nullius in Verba.
Denne gang skal vi ta en nærmere titt på noen av de mest kjente advarslene andre kjente menn har kommet med. La oss begynne med den tidligere presidenten Woodrow Wilson, som virkelig opplevde både nasjonalt og internasjonalt politisk uvær den gang han var i amerikansk toppolitikk. I de to artiklene Bernard Baruch og Litt mer om Bernard Baruch – USAs svar på Englands Disraeli, la jeg ved ganske mye dokumentasjon på at Baruch og de sionistiske kreftene han representerte fullstendig kontrollerte USA i forbindelse med 1. verdenskrig, krigsindustrien, og USAs og Europas bank- og finansmiljøer. Ting kan tyde på at Woodrow Wilson tidlig forsto at det var noen andre som trakk i maktens tråder enn dem folk trodde, for i boka The New Freedom (1913), fortalte han rett ut at mektige mennesker var livredde for den skjulte makten i kulissene, de som var den egentlige makten, eller som Per-Aslak Ertresvåg valgte som tittel på sin ene bok, Makten bak Makten.
Setter vi Wilsons kunnskap sammen med den Russell ga oss, skal det vanskelig gjøres annet enn å se hvilket uhyre den tidligere presidenten advarte mot. De som kontrollerer en nasjons økonomi og industri, kontrollerer også politikken, utdanningssystemet, de største mediene, de hemmelige tjenestene, politiet, domstolene osv. Woodrow Wilson var nok redd for denne makten, for han turte ikke sette navn på beistet, men på mange måter er hans vitnemål viktigere enn det Bernard Russell ga oss. Der Russel kun nevner Staten, og ikke nevner med et ord hvem som egentlig kontrollerer denne Staten, tok Woodrow Wilson det allerede for mer enn hundre år siden lenger. Han antydet at makten ikke befinner seg der folk flest tror den befinner seg. Tro ikke at Wilson var en spesielt stor og flott person, for det var han virkelig ikke, men en mann i hans posisjon ble iløpet av sin svært vellykkede politiske karriere klar over hendelser og sammenhenger de færreste opplever å se så mye som skyggen av. Som eksempel på kritikkverdige hendelser i forbindelse med hans liv og virke som politiker kan nevnes, og husk nå hans ord sitert over, han var klar over problemet, at han uten anførte skrupler sa ja takk til en meget generøs valgkampdonasjon fra den jødiske bankgiganten Paul Warburg, som representerte de virkelige sionistiske bankkreftene i Europa, så som Rothschild-imperiet. Warburg var forresten like raus overfor de to andre presidentkandidatene til valget i 1912, Theodore Roosevelt og William H. Taft. Woodrow Wilson valgte frivillig å prostituere seg, men kanskje gjorde han det med et håp om at han skulle utgjøre en forskjell? Det er ikke godt å vite, men rent logisk virker det tvilsomt. For å nå toppen av internasjonal storpolitikk drages man som regel, muligens alltid, av en etter tiden oppbygd kynisme, realisme og pragmatisme. Disse -ismene er ikke forenlige med naivitet og fåfengt håp.
Nå tar vi et byks framover i tid til nok en amerikansk president som var sterkt influert av ufred. General Dwight D. Eisenhower kjempet i begge verdenskrigene før han ble president, og han så en utvikling når det gjaldt forbindelsen mellom økonomi og krig som han syntes det var så viktig at folk fikk vite om, at han advarte sine egne landsmenn om problemet under sin avskjedstale til USAs innbyggere i 1961.
Her ser vi at den tidligere presidenten og generalen var klar over dette problemet, så han og Bernard Russel, den ene kriger og politiker, den andre en framtredende vitenskapsmann, forsto begge utfra sine to vidt forskjellige ståsteder at militær makt ble brukt for å skaffe seg makt og rikdom ved å benytte krigsmaskineriet i både eget land og andre nasjoner. Det er ikke slutt med Eisenhowers advarsel ennå, for han og Russel hadde mer til felles. De forsto begge at makten bak makten, eller Staten, egentlig bank-oligarkene, rått og brutalt utnyttet vitenskapen for å forsterke sin totale makt, altså bank- og finansindustriens makt.
En toppolitiker og en meget anerkjent vitenskapsmann så altså det samme skremmende problemet. Når det gjelder denne siste advarselen, nevner jeg klimasaken som et skrekkeksempel. Det finnes utallige lignende eksempler, men jeg går ikke nærmere inn på disse her.
Avslutningsvis skal vi ikke gjøre store bykset framover i tid, for nå skal vi ta en nærmere titt på hva den nesten presidenten i USA advarte mot i sin tale til det amerikanske presseforbundet i 1961. George F. Kennedy så også de skremmende konturene av makten bak makten, og foruten å skremme ham nok til at han turte advare mot den, er mulighetene mer enn sannsynlige for at denne makten bak makten, eller i Kennedys egne ord, konspirasjonen, var det som tok livet av ham.
Så her er det. Lett forståelige og enkelt tilgjengelige advarsler fra tre forskjellige menn, eller egentlig fire menn, når man tar med Bernard Russell. De har alle det til felles at de forteller rimelig rett fram hvilke krefter som er dukkemestrene som trekker i trådene som resten av verden danser etter, og det er også mulig å få vite hvordan og hvorfor de trekker i trådene på den måten de gjør. Det er bare å lese det som forlengst er avslørt av mennesker som visste. Når man i dagens aldeles gale verden, den har virkelig gått av skaftet, forsøker å spre denne kunnskapen på så saklig vis man bare klarer, havner man sannsynligvis i de hemmelige tjenesters mapper som en hatspredende antisemitt og konspirasjonsteoretiker. Det er straffbart i mange vestlige nasjoner, tro det eller ei. Er det ikke fælt?
Kritiske bloggere har et ønske, og et ønske alene. Vi ønsker å forstå, og vi ønsker å publisere stoff for å gi et lite mindretall av befolkningen en del av denne forståelsen. Det kan ikke være annerledes, for ligger noe annet til grunn, er vi ikke kritiske, og ønsker tvilsomt å grave etter fakta.
Det finnes filosofiske mesterhjerner vi kan lære av. Fra tid til annen gjør dette det enklere for oss, for vi trenger ikke bestandig å finne opp kruttet på ny. Vi trenger ikke være enige i ett og alt disse mesterhjernene har gitt oss av dype tanker og like dyp forståelse om sammenhenger. Dere vet, limet som holder det moderne samfunnet sammen, ikke for folk flest, men for de som lager spillereglene, og forandrer disse til enhver tid de gangene de måtte ha behov for det. Det geniale med å forandre spillereglene underveis i spillet, er at de aldri vil tape, og dette er jo hele hensikten. Vi skal se litt på hvordan de gjør dette, og hvordan vi kan benytte oss av kritisk tenking og logikk for å få en mulighet til å stikke kjepper i juksemakernes hjul, og ikke minst, at vi selv lærer å unngå å begå de samme feilene gang etter gang. Maktens samfunnspyramide er ikke allverdens solid fundamentert rent fysisk. Det er aller mest et psykisk byggverk. De vingler nemlig rundt på en veltepetter, og er således svært enkle å dytte overende. De har imidlertid lurt folk til å tro at de sitter på de stødigste kjøretøy foran i gåsemor-kortesjen som leder resten av samfunnet. De har skapt en illusjon av dette, ikke ulikt keiserens nye klær-prinsippet. Før vi går videre er det to ting dere skal ha i minnet. Ikke ta noens ord for det, Nullius in Verba, og den enkleste personen å lure er deg selv.
Bertrand Russell
Ifølge Wikipediasiden om Bertrand Russell (1872 – 1970) var hans hovedinteresser metafysikk, erkjennelsesteori, logikk, matematikk, språkfilosofi, vitenskapsteori, etikk, religionsfilosofi, filosofiens historie. Han selv skal ha sagt at han ikke var særlig god i noen av disse vitenskapelige temaene, men at han ønsket å samle det hele til en grunnleggende forståelse for å kunne legge en helhetlig kunnskap til grunn for sine vitenskapelige tilnærminger, altså en slags filosofisk forent teori for å forstå blant annet den delen av naturvitenskapen som har med samfunnet og menneskets natur å gjøre. Albert Einstein, som stjal E=MC2, hadde en våt drøm om å stjele noe enda bedre for derigjennom å kunne gi verdens fysikere en kollektiv masseorgasme ved hjelp av en like enkel som genial ligning som fortalte alt om naturen/universet. Jeg mistenker Russell for å ha vært mer interessert i å først forstå oss selv, før vi forsøkte å forstå det vi ikke umiddelbart kan påvirke. Det er mulig jeg tar feil, og jeg skal ikke engang forsøke skryte på meg å ha lest grundig gjennom Russells svært omfattende litteraturliste.
Som store tenkere noen ganger får, heldigvis, fikk også Bertrand Russell sine hederspriser, blant annet nobelprisen i litteratur i 1950. Han var en populær foredragsholder, og da han i oktober 1948 var på vei til Studentersamfunnet i Trondheim i dette øyemed, styrtet flyet (Bukken Bruse-ulykken). Her er fra Wikipedia om dette:
I oktober 1948 overlevde Russell Bukken Bruse-ulykken i Trondheimsfjorden, da han skulle til Trondheim og holde et foredrag i Studentersamfundet. Nitten personer omkom, men alle i røykesalongen reddet seg, og der satt Russell med pipen sin. Da han var kommet trygt til Trondheim og ble spurt om sin reaksjon, svarte han bare: «Vannet var svært kaldt.»
Systemkritikeren
Bertrand Russell forsto at makten bak makten beskyttet seg selv, og han hadde mange tanker om hvordan de gjorde det, og hvordan de kom til å gjøre det i framtiden. Han så at staten og maktautoritetene misbrukte naturvitenskapen til fordel for et autoritært og manipulerende regime, og han må derfor implisitt ha forstått at vitenskapen velvillig lot seg bruke.
Sitatet over forteller om statens muligheter til å utøve full mental kontroll over innbyggerne. Russell var heller ikke redd for å fortelle om blodige maktmetoder som statslederne og deres disipler i utgangspunktet gjorde seg skyldige i for å tilegne seg den dominerende makten over menneskene. Full kontroll gjennom våpenmakt, eller en trussell om denne.
Om logikk og bevisbyrde
Dette med logikk er vanskelig. Det opptrer i varierende grad fra person til person, og kan tvilsomt tilegnes i økende grad gjennom studier. Vi må derfor slite med det vi fikk utdelt fra unnfangelsen av. Det betyr ikke at man kan sluntre unna den plikt man har til å ta logikken på alvor, og gjøre det beste ut av de evner man har. Problemet som oppstår når en person med liten logisk forståelse kolliderer med resonnementene til en med god forståelse av logikk. Nullius in Verba gjelder selvfølgelig også her. Ta ingens ord for det, men dette skaper også et problem. En kan ende opp med å ikke vite hvem man skal tro på, og blir fort vekk stående uten egnet redskap som kan gjøre det enklere. Man kan mene noe om ting til tross for dette, men det gjelder å lære seg å kjenne sin egen begrensning. Denne begrensningen gjelder alle, men noen mindre enn andre. Da gjelder det å innrømme usikkerhet, og la være å komme med bastante påstander. Når det gjelder spørsmål knyttet til samfunnsledernes gjøren og laden, er det alltid tillatt med slike. Still spørsmål, men husk at det er lurt å erkjenne egne begrensninger og egen usikkerhet. Dette gjelder alle, også de som påstår å sverge til den vitenskapelige metode som eneste saliggjørende vei mot kunnskap og forståelse.
Bertrand Russell var opptatt av at de som kom med sterke påstander for å bygge opp en hypotese, måtte bli tillagt hele bevisbyrden for påstandene hvis de bygget opp hypotesen på en ikke-falsifiserbar måte. Han hadde kort og godt ikke noe tilovers for kvakksalvere som brøt med den vitenskapelige metoden. En ikke-falsifiserbar hypotese burde ifølge Russell forkastes hvis det ikke fulgte bevis for påstandene den fremmet, og derfor aldri tillates å avanseres til en vitenskapelig teori. Et eksempel på grov feiling angående dette, er den såkalte klimavitenskapens påstand om at menneskene er årsaken til økt atmosfærisk innhold av CO2, og at dette fører til global oppvarming. De har feilet allerede i utgangspunktet, og endt opp med å fremme en hypotese på en slik måte at den ikke er falsifiserbar, og uten å ha lagt ved snev av holdbar vitenskapelig dokumentasjon. Dette grelle eksempelet viser hvor galt det kan gå når folk flest, også akademikere, stoler blindt på autoriteter. Det er vår (menneskehetens) tyngste bør, og den som sterkest både på egenhånd og sammen med andre hersketeknikker, har holdt oss nede, holder oss nede nå, og vil holde oss nede i all framtid. Blind autoritetstro og kognitiv dissonans er de eneste strengene staten og maktpersonene bak trenger å spille på for å undertrykke nasjonenes innbyggere og ha full kontroll over mulighetene til opposisjon. Paradigmskaperne blir også paradigmerytterne, som sammen med akademikere lavere på rangstigen innen de forskjellige vitenskapelige grener blindt vil beskytte sine dogmatiske, ofte uvitenskapelige påstander. Den teoretiske fysikeren Max Planck sa at vitenskapen går framover et dødsfall av gangen. Selv er jeg ikke så optimistisk, for jeg tror det går vesentlig saktere, om i det hele tatt. Det er ikke bare de ledende forskerne som må svelge store kameler mot hårene, det er politisk-økonomiske kreftene bak den gale forskningen, altså det rådende paradigmet, som vil lide. Lærebøker må forandres, og i enkelte tilfelle selve vitenskapens grunnsyn i takt med dem. Den tidligere russiske biologen Trofim Lysenko er av mange brukt som et skrekkeksempel på hvor galt det kan bære avsted for vitenskapen, da hans vanvittige «forskning» ble loven og sannheten i en lang periode under Sovjetunionens liv og virke. Han hadde stormaktens politiske ledelse i ryggen, og all opposisjon ble enten tappet for økonomiske midler, politisk forfulgt og straffet, eller sågar drept, som enkelte påstander peker i retning av. Det var denne «forskerens» ord som ble lov, og derav fulgte finansiering for videre vranglære, forfatterskap bak lærebøker og vitenskapelige avhandlinger osv. Det de ofte glemmer, disse som henviser til denne svarte perioden for forskning i den tidligere supermakten, eller det de grunnet kognitiv dissonans og manglende logikk nekter å innse, er at den samme galskapen gjør seg gjeldende også i dag, i hele den vestlige del av verden.
Så hvordan skal vi presentere våre tanker og ideer vi som ønsker å søke etter fakta, om vi har vitenskapelig opplæring som bakgrunn eller ikke? Så godt vi bare kan. Åpne for usikkerheter, innrømme feil, og rette opp i de feilene som er beviselig gale, eller sannsynliggjort som gale. Sannheten er et mål vi kanskje aldri vil nå, men det må være den vi strekker oss etter. Den er større enn alle våre forskjellige og små egoer. Den som ikke innrømmer feil, hvis målet er å strebe etter sannheten, bør øyeblikkelig slutte å blogge.
Hva hvis man ikke er så god til å skjønne forskjell på påstander/hypoteser og solide teorier, bør man la være å skrive og publisere sine tanker og ideer? Nei, det er bare å komme med dem. De kan i likhet med den mest håpløse vitenskapelige hypotese allikevel være av verdi. Den kan være delvis korrekt, med enkelte gode og sunne betraktninger, og den kan være så beviselig feil, at når man innrømmer denne feilen selv, har kommet et lite steg nærmere sannheten. Men husk, bare hvis man innrømmer det for seg selv, og som blogger, også overfor andre.
Nullius in Verba, I hvert fall ikke mitt, men ikke la dette skremme dere fra å stille spørsmål om etablerte sannheter.